tirsdag 9. februar 2016

Nebulaprisvinnende "Annihilation" av Jeff VanderMeer

Jeg har nå lest førsteboka i Southern Reach-trilogien av VanderMeer fra 2014 og må si at jeg ble ganske så overrasket. Den skaper nemlig en virkelig underlig atmosfære, og jeg har ennå ikke helt klart for meg om det er selve teksten eller stemmen til innleseren som er årsaken? Dystopiske tendenser nok engang fra denne kanten, men til forskjell fra de fleste dystopiske trilogiene jeg har lest de siste årene så er jeg ennå ikke sikker på hvor på skalaen jeg skal plassere denne.

Velkommen til Area X - et villmarkens eden som har vært avskåret fra resten av kontinentet i flere tiår. Naturen har tatt tilbake de siste restene av sivilisasjon og ligger nå der tilsynelatende uberørt av menneskehender. I tretti år, mens Area X er blitt overvåket av den hemmelige organisasjonen kun kjent under navnet The Southern Reach, har området ligget mystisk og fjernt  bak sin usynlige grense - en miljømessig katastrofesone ingen egentlig kjenner omfanget av eller innholdet til. Det er imidlertid sendt inn flere ekspedisjoner til området i et forsøk på igjen å kartlegge landet, ta prøver og utvide organisasjonens forståelse hva Area X egentlig skjuler. Vi får bli med den tolvte ekspedisjonens reise inn i det ukjente. En ekspedisjon bestående av kun fire kvinner. Fortelleren av historien er gruppens innadvendte, men svært intelligente biolog. Hun er ledsaget av en psykolog som er gruppens de facto leder, en antropolog og en landmåler. De forventer det uventede, og Area X leverer så absolutt det de jakter etter - en massiv topografisk anomalitet og livsformer som overgår enhver forståelse. Men hva er dette? Hvor er dette? Og når er dette? Og hva har egentlig skjedd med de foregående elleve ekspedisjonene?

Sett ut fra en standard plottoppbygning av ei bok så syns jeg faktisk ikke Annihilation er spesielt god. Den har verken en klar begynnelse eller slutt, den overlater store deler av bakgrunnshistorien til både Area X og ekspedisjonsdeltakerne til fantasien, trusselen som ligger bak den ukjente grensen er og forblir uspesifisert og man får ikke i denne første boka av trilogien ett eneste troverdig svar eller  konklusjon henimot slutten. Boka kan sammenliknes med TV-serien Lost - for de av dere som har sett denne - krympet ned til en 200-siders bok. Alt det merkelige er fremdeles intakt når siste side er lest. Atmosfæren likeså.

Jeff VanderMeer
Bildekilde: The Guardian
Personlig liker jeg forklaringer, orden og system på sysakene. Jeg vil normalt ha en anelse, en svak peker i det minste, for hvilken retning en historie utvikler seg. Det får man definitivt ikke her, og det er det jeg mener er bokens både store svakhet og styrke. VanderMeer er utrolig dyktig på å skape en fortettet og underlig drømmeliknende atmosfære. Naturbeskrivelsene er detaljrike og utstråler både lys, farge og lukt. Det tar noe tid å komme innenfor forfatterens fortettede skrivestil, men når man først er suget inn så holder VanderMeer deg der i et stålgrep. Det føles mer som man er en del av atmosfæren istedenfor å lese en historie. Uhyggen og følelsen man sitter med er samtidig både skremmende, ufokusert og drømmeliknende, men likevel aldeles tilstedeværende. En særdeles fascinerende opplevelse. Som om man er en del av en skyggefull verden, i en annen dimensjon, i en annen tid, og hvor ubehaget sakte men sikkert sniker seg under huden mens man leser. Det mest ugne er hvordan man ser alt gjennom biologens øyne, hvordan historien smuldrer opp samtidig som man aner - en mulig galskap? Ingenting er umulig, det er garantert. 

Selv om denne boka er den første i en trilogi, så synes jeg likevel avslutningen er tilfredstillende i hele sin manglende konklusjon og forsøk på svar og forklaringer. Førsteboka står godt på egne bein, selv om man som leser selvfølgelig ønsker mer. Helt tydelig en bok skrevet av en selvsikker forfatter som vet hva han gjør. Historien er tett og komprimert og aldeles blottet for et hvert forsøk på enkle løsninger. Hvor  mye mer salgbar ville vel ikke historien vært om den avsluttet med en gedigen cliffhanger? Nei VanderMeer vet så absolutt hva han gjør. Og derfor klarer jeg ikke å unngå å laste ned bok nr 2 i serien - Authority - fra Storytel. Dette er altfor underlig og creepy til at jeg klarer å legge Area X fra meg ennå. VanderMeer vant den høythengende Nebula prisen i 2015 for nettopp denne boka, stemt fram av science fiction og fantasy forfattere i USA. 

Anbefales - til de av dere som ikke trenger et synlig plot, som ikke trenger å vite, skjønne eller bli presentert deler av alt som skjer, men som aksepterer en historie på grensen mellom drøm, uhygge, realitet og uvirkelighet (..og akkurat der dukket X-files kjenningsmelodien opp i hodet ;-) 


Kilde: Storytel - Utgitt: 2014 - Språk: Engelsk - Sider: 208 - Innleser: Carolyn McCormick (bra!) - Utfordring: GoodReads, Award winners


What lies behind the unknown?
The unknown...


2 kommentarer:

  1. (først: Jon Fosse crushest ditt. Leste Andvake på din anbefaling og likte den mye bedre enn jeg trodde. Overraskende. Kommer til å lese de andre 2)

    Dystopien. Husker du det var denne jeg sprang rundt og vil ha alle (ehm deg) til å lese da jeg satt fast i Wool2 og holdt på å kjede livet av meg. Etter å ha lest anmeldelsen din var det kanskje like greit at du ventet for jeg trur ikke denne typen Lost-plot ville reddet meg ut av stillstanden i Wool. Har aldri greid å se ferdig en eneste Lost episode uten å avbryte (prøvd 3 ganger). Skjønte aldri den greia der. Derfor er vel sansynligheten stor for at jeg ikke vil skjønne den greia her eller?

    Er intrigued med realistisk. Du har nok mye mer erfaring og høyere toleranse for dystopi enn jeg har. Til tross for endeløse forsøk ifjor.

    SvarSlett
    Svar
    1. (Veldig glad for at du likte Jon Fosse! Var ikke så mye i tvil, siden du er glad i VW og stream, men Fosse er noe annerledes likevel. De to neste er like bra, med den siste kanskje som favoritten min :)
      Dystopien - Jeg noterte meg den da du nevnte den under Wool2-prosessen. Nå ble den gravd ut av lesehaugen, og glad er jeg for det. Jeg så heller ikke Lost - eller, jeg så av og til deler av episoder, men Lost fenget ikke meg heller særlig. Jeg har nettopp begynt å se de gamle X-files (239 episoder totalt, er kommet til nr 3...), og de liker jeg! Kan også sammenlikne Annihilation med den litt fjerne X-files følelsen. Ble litt ambivalent utover i boka, men nå når jeg har startet på Authority nr 2, så vet jeg at jeg blir hektet. Helt annen fortellervinkel, saken sett "fra andre siden", samme fjerne/duse/mellom-drøm-og-virkelighet følelse også her. Men med mannlig innleser denne gang, som passer VELDIG godt til denne synsvinkelen. Dette er et interessant prosjekt! Kanskje jeg har høyere dystopisk toleransegrense? ...men denne lover virkelig godt, så veldig tusen takk for tipset, dengang :) Førsteboka er kun 6 timer. Hvorfor ikke prøve? Passer utrolig godt på øret!

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...