mandag 7. august 2017

Booker-nominerte "Exit West" av Mohsin Hamid

Nadia er en svært sensuell og uavhengig kvinne. Saeed er den rake motsetning - en konservativ og svært så fornuftig og tradisjonsbunden mann. Disse to møtes i et land som er på grensen til borgerkrig, en borgerkrig som fører Nadia og Saeed tettere sammen mye raskere enn det som kanskje ville vært naturlig hadde det ikke vært for uroen rundt dem. Når borgerkrigen bryter ut for fullt begynner det å gå rykter om at det finnes noen magiske dører som kan frakte mennesker til andre land, til tryggere soner, men dette er både farlig og dyrt. Etter hvert som volden blir uutholdelig å leve med finner Nadia og Saeed ut at de ikke lenger har et valg. De rette menneskene blir kontaktet, dører blir åpnet og de legger sitt gamle liv, venner og familie bak seg.

Det viser seg imidlertid at det å flykte igjen og igjen ikke nødvendigvis er til det beste. Nadia og Saeed sliter mer og mer med å holde fast ved hverandre og ikke minst følelsen av hvem de egentlig er i en ny verden med nye muligheter. Flere dører åpner seg og nye destinasjoner blir utforsket, men hjelper det egentlig? The end... eller noe sånn...

Mohsin Hamid
Bildekilde: npr.org
Som betyr, at jeg syns boka var forsåvidt godt skrevet og mange interessante spørsmål blir stilt, men jeg sliter med tre ting. Både de magiske dørene, selv om jeg tror jeg forstår hvorfor forfatteren har benyttet seg av dette knepet - det komprimerer jo historien kraftig når vi ikke får noen som helst beskrivelse av vandringen/prosessen flyktninger må gjennom når de beveger seg fra sted til sted, dernest så sliter jeg med karakterene selv. Til tross for et nydelig språk så kommer jeg ikke inn under huden på dem. De vekker verken medfølelse, medlidenhet eller avsky. De bare er der. Og så til slutt - det siste kapittelet hopper 50 år fremover i tid og bare stopper der?!? Hva skjer i mellomtiden? Er forfatteren tom for ideer? Vet ikke hvordan han skal avslutte historien? Dette var både lettere frustrerende og ikke minst skuffende. Mmmhh... Not quite my cup of tea. Men, innleseren på Storytel var svært god, så derfor ble Exit West likevel en hyggelig opplevelse, men kun det. Boka var fort lest, og kommer til å bli fort glemt. Dessverre.


Kilde: Storytel, lydbok - Utgitt: 2017 - Språk: Engelsk - Sider: 240 - Utfordring: GoodReads, Booker-prisen 2017








12 kommentarer:

  1. Jeg slet også med både dørene og karakterene. Det virket ikke som om noe preget dem og jeg klarte ikke å få forståelse for hva de gikk gjennom og hvordan det påvirket dem.

    Det går unna med deg. Skriver du om Solar Bones også? Jeg er veldig veldig spent på ditt synspunkt på den, spesielt etter jeg så alle stjernene den fikk.

    SvarSlett
    Svar
    1. Da er jeg ikke alene om Exit West... Godt! Jeg har ikke lest Solar Bones. Det er en annen Marianne enn meg :) Men, jeg skal skrive om den så snart jeg får lest den. Foreløpig holder jeg på med Swing Time på øret og History of Wolves på Kindle. Sistnevnte så langt den absolutt beste av de to.

      Slett
    2. Er ikke rart jeg blir forbløffet over lesetempoet ditt når du egentlig er to personer. Sånn går det når jeg ser for kjapt over Goodreads og ikke følger med på etternavn. Da kommer sikkert ikke hun til å skjønne mye av kommentaren jeg la igjen til henne hehe..

      History of Wolves venter jeg også på at skal dukke opp i postkassen.

      Slett
    3. Hehe...kanskje jeg bare skulle holdt det for meg selv? Nå leser jeg fort når jeg setter igang da, men det får være grenser 😂

      Slett
  2. Exit West var ingen høydare, den var fort lest/høyrt og fort gløymt :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nemlig! Svært så enige vi er så langt Elida 😀👍

      Slett
  3. Disse dørene altså... Tror akkurat den ideen var bedre inni forfatterens hode. Når det er sagt plagde de ikke meg nevneverdig, selv om jeg ikke syntes de tilførte noe særlig til historien heller. Ble ikke noe mer enn et fiffig grep, og det finnes sikkert mer elegante måter å si "se så liten verden har blitt" på.

    Jeg likte denne bedre enn deg (, og de fleste andre), følte jeg kom greit under huden på hovedkarakterene - og syntes slutten var fin. Litt sånn, livet går videre selv etter kriser, det finnes håp etc.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ang slutten, enig - den var litt sånn der livet går videre etter kriser osv. Et brutt forhold er ikke verdens undergang. Helt ok forsåvidt. Tror problemet mitt var at jeg ville hatt mer. Det ble for kort tilbakeblikk. Jeg satt hele tiden og ville vite mer. Komme lenger under huden. Føle mer. Engasjere meg mer. Litt snytt, kanskje. Sitter jeg egentlig her og sier at jeg ville hatt mer av boka? Ja jammen gjør jeg det :)

      Slett
  4. Har nettopp slitt med å skrive en omtale på en bok jeg har en del innvendinger til, så det var kjekt å lese at du har gjort det samme. Tror også jeg havnet på din konklusjon om at jeg ville hatt mer :) Det er alltid spennende å lese omtaler hvor leseren er litt kritisk :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg liker best å lese omtaler hvor leseren er kritisk, selv om jeg syns det blir mye mer utfordrende å skrive selv. Man må begrunne tydeligere, syns jeg. Ikke bare sable ned for å sable ned. Smaken er som baken. Men av og til kommer det noen oppgulp herfra, Booker eller ei :) Når det gjelder denne boka likte jeg deler av den bedre enn andre. Ikke dårlig bok, men traff meg heller ikke helt.

      Slett
  5. Ut i fra omtalen din så høres dette i mine ører ikke ut som en prisverdig roman fra forfatteren denne gangen. Jeg må nesten skryte litt, jeg har faktisk litt av forfatteren før, høsten 2011 forsøkte jeg meg på NRKs lesesirkel og begynte på The Reluctant Fundamentalist. Men den ble jeg aldri ferdig med før den måtte tilbake til biblioteket (så muligens var det ikke så mye å skryte av likevel).

    Jeg håper den neste Man Booker boka fenger deg mer enn denne.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det fineste med Booker-prisen er at jeg får lest forfattere jeg aldri har hørt om tidligere. Han her kjente jeg overhode ikke til, og har heller ikke bitt meg merke i tittelen The Reluctant Fundamentalist. Kryss i margen for å ha lest Hamid tidligere! Det er jo bare sååå mange forfattere der ute jeg verken har eller i det hele tatt kommer til å komme i befatning med.. Jeg krysser fingrene for Solar Bones. Har imidlertid gravd meg ned i Outlander på lydbok. Den er bare så syyykt avhengighetsskapende! Og så ENORMT lang - 309 timer, fra start til mål... :-O *må prioritere Booker*

      Slett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)