torsdag 8. september 2016

Booker-kandidaten "The Schooldays of Jesus" av J.M. Coetzee

Det var her jeg ikke startet med stående ovasjoner og "hva var det jeg sa, de gamle er eldst" eller noe sånn. Jeg, som til nå har holdt førsteplassen på min egenkomponerte og dynamisk rangerte Booker-longlist tom, i påvente av Coetzee sin nominerte Jesus-bok. Jeg kan si det først som sist, Coetzee klatrer absolutt ikke til topps. Jeg vurderer ennå om den kommer til å fortjene plass på short-list'en, og jeg har ennå 6 bøker igjen å lese. Jepp, såpass.

Boka handler om David, en gutt på 6 år som bor sammen med Simón og Inés. De er nettopp ankommet Estrella, deres nye bosted. Om hovedpersonene vet vi kun at de møttes på en båt fra et annet liv. I det nye landet har de nye navn og opptrer nå som en familie, selv om vi egentlig aldri får bekreftet at Inés er mor til David. Det vi kun vet med sikkerhet er at Simón ikke er faren. David lærer seg språket i det nye landet, og begynner og få noen venner. Snart er han klar for å starte på skolen, men siden David er noe spesiell så blir han - etter anbefaling fra de tre søstrene som eier farmen Simón og Inés jobber på - skrevet inn på skolen som går under navnet Academy of Dance. Dette er en alternativ skole hvor all læring foregår med ballettsko på beina, og her lærer David det som beskrives å kalle ned tall fra stjernehimmelen. Hva det er? Se det får man aldri vite, selv etter ferdiglest bok. En person blir drept, en blir stilt for retten og dømt på et vis og sånn går nå dagene i Estrella (som betyr "stjerne" på spansk). Mer eller mindre The End, så blir det ingen spoilers.

J. M. Coetzee
Bildekilde: biography.com
Hva jeg syns om denne historien er noe vanskelig å beskrive. The Schooldays of Jesus er nemlig full av allegorier og filosofiske sidesprang, men de gir meg lite? Vaskelappen til boka reklamerer med at dette er en hypnotiserende allegorisk fortelling som på en elegant måte behandler de store spørsmålene rundt det å vokse opp, hva som menes med å være en forelder og den konstante kampen mellom intellekt og følelser. Vel. Noe har jeg a) enten klart å overse, b) ikke forstått eller c) så er denne boka "noe" hypet opp.. Jeg synes nemlig dette var en svært enkel filosofering over forholdet foreldre/barn, oppvekst, skolevalg og hvordan leve sitt liv. Ikke noe nytt under solen. Og hva var det med tittelen på boka? Skulle David (bibelsk navn) liksom være Jesus in disguise? Vel var han spesiell, riktignok hadde de problemer med å finne et sted som ville ta dem inn (i herberget), joda det stemmer at det var spørsmål rundt hvem som var David's far, og det var en manntallsinnskrivning i Estrella som David på død og liv måtte holdes utenom... men - alvorlig talt da! Og så irriterte jeg meg grønn over hvordan Coetzee refererte til Simón inn i historien - en urimelig hyppighet av å gjenta en frase, igjen - og igjen - og igjen. "he, Simon" - "said he, Simon" - "thought he, Simon" - "to him, Simon" - djeeez, opptil flere ganger pr side! Hadde jeg ikke nok å fundere på, så ble det ihvertfall ikke bedre av denne oppstyltede og irriterende repeterende måten å skrive på.

Er det så at Coetzee har kommet på langlisten bare pga navnet? Jeg begynner virkelig å lure - jeg, som i utgangspunktet er veldig glad i Coetzee!! Underveis var jeg ganske så sikker på at det lå gjemt noe i denne historien som jeg ikke klarte å se, men nå lurer jeg på om boka verken er så dyp eller intellektuell som den ønsker å være. Lille David var en interessant nok karakter i seg selv, men Simón, som hadde stemmen store deler av boka - var rett og slett temmelig kjedelig, Inés likeså. Og irriterende nok av alt: jeg satt og ventet og ventet - ei hel bok - på at David skulle forklare hva det ville si å kalle tall ned fra himmelen iført ballettsko... No such luck! La dette være sagt: Coetzee fikk tre stjerner av meg på GoodReads, men det er kun fordi jeg i utgangspunktet liker forfatteren veldig godt. Jeg må likevel si meg enig i en av de andre leserne av boka (Vi MacDonald): Dette var "Plotless pointless and ponderous posturing with painful prose." Dessverre...

Kilde: Egen bok - Kjøpt: Amazon - Språk: Engelsk - Sider: 288 - Utfordring: GoodReads, Booker Longlist 2016



.

6 kommentarer:

  1. Color me - lettet!
    Jeg er jo ikke like slepphendt med kronologien som deg, så skulle jeg lest denne, måtte jeg lest den første, og det hadde jeg bare tatt meg tid til hvis det var lovprisninger på gang. Er ikke så bevandret på Coetzee, kun lest Disgrace (juhuu) og Ungdom (ok+), men hadde trua på han på forhånd. Stoler nå blindt på deg siden vi til nå er ganske samkjørte i årets bookerpreferanser. Tenker da min neste blir Szalasayayay, eller hva han nå heter, på lyd, siden jeg har hørt den er dyr på kindle. Har ikke tålmodighet til fysisk bestilling.

    Forresten: Du må prøve å få med deg Madame Nielsen på kapittel!

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne kan du trygt drøye til den eventuelt kommer på kortlista pga forfatternavnet.. Har googlet den første boka, og den fristet lite. Derfor gikk jeg rett på denne. Ikke direkte dårlig, for all del. Det er "noe" med denne boka. Men meg traff den ikke. Jeg liker Coetzee, og har faktisk "Duskland" med meg på tur her, men har ikke akkurat startet på den ennå. Szalasayayay har jeg ikke startet på. Plukker den sannsynligvis opp når jeg er hjemmom neste uke. Vi får nå se hva som havner på kortlista da. Det er ikke direkte lenge til 13 sept, så å lese alle før den tid går nok fløyten med et bang. Vel, satser på at jeg har lest ihvertfall halvparten som havner der...
      Maame Nielsen har jeg allerede reservert plass på. Gikk glipp av ham ifjor, men i år skal jeg få med meg ihvertfall én seanse. Og så skal jeg leve et villt og poetisk liv i 4 dager med helten ;)
      Alle velger Roar?!? Erre mulig?!?

      Slett
  2. Men oj det var trasig! Jeg har kun lest Vanære, og den likte jeg såpass godt at jeg ønsket å lese mer av forfatteren som jeg fant å være svært spennende. Hm, men det kan godt tenkes at han skrev en bok for å skrive en - og egentlig ikke hadde noe å komme med. Setter denne bakerst i rekken i alle fall, takk for ærlig anmeldelse :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Vanære var god. Den likte jeg også. Jeg følte denne ble litt vel venstrehåndsarbeid. Når det er sagt, så skriver han mye bedre med venstrehånda enn svært så mange andre forfattere, men jeg forventer mer av Coetzee, det er vel det, tenker jeg. Alltid ærlig herfra, selv om det resulterer i å ikke like bøker som har kommet seg helt til Booker-lista... Av og til føler jeg at det å være ærlig kan være temmelig avslørende... om du forstår :)

      Slett
  3. Jeg er ikke med og leser til Bookerprisen, ller fra disse listene, men interessant å høre hva dere mener. Nye forfattere blir introdusert, noe som alltid er flott.

    SvarSlett
  4. Spennende innlegg om denne boken! Gleder meg til å fortsette å følge med her!
    lausblogg.wordpress.com

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...