Mari Ann Augestad har nå gitt ut den såkalt vanskelige andreboka i forfatterskapet og jeg var ikke vanskelig å be, selv om jeg ble litt smånervøs. Ville Hun reiste alene holde mål?
Jeg hadde ikke behøvd å bekymre meg. Augestad fortsetter i samme fine språkdrakt og drar meg videre inn og bakover i familiehistorien hun har startet på.
I den kronologiske fortsettelsen av Tre Kvinner er Marias mor død. Begravelsen er over og Maria er i ferd med å rydde i dødsboet etter henne når hun finner ei bok datteren har gitt til sin mormor. Ei gi-og-få-tilbake-bok hvor det var meningen at mormoren skulle skrive ned sin egen historie og returnere til barnebarnet sitt ferdig utfylt.
Maria har ingen tro på at moren har skrevet noe i boka. For det første var hun alltid sær og bestemt og lite villig til å fortelle om sin egen fortid og for det andre, hva skulle hun nå skrive? Stor blir derfor overraskelsen når Maria finner ut at hennes egen mor har levd et ungdoms- og tidlig voksenliv som ingen andre har kjent historien til. Et liv som setter moren i et helt annet lys og som kanskje forklarer hvorfor moren ble som hun ble. Og kanskje at de tilsynelatende demente uttalelsene hennes den siste tiden faktisk ikke var et utslag av demens likevel?
Jeg vil ikke si noe om det videre innholdet i boka. Det er nemlig altfor lett å spoile denne fine historien. Det jeg kan si er at Augestads bok igjen tar tak i meg og rører ved det de aller fleste begynner å kjenne på når man glir over i de voksnes rekker. Tilhørighet til familien, tiden som går, vår egen plass i historien og at man kanskje ikke kjenner sine nærmeste så godt som man tror?
Språket er nydelig, enkelt og usentimentalt. Begge historiene i nåtid og i fortid er skrevet i jeg-formatet og gjør at jeg som leser på merkelig vis sitter der og føler at historien blir fortalt kun til meg. Både av Maria og moren. Det ligger en nostalgi over hele teksten, samtidig som den både er lettlest, underholdende og overraskende. Dette er en virkelig fin roman som jeg enkelt kan anbefale videre. Les gjerne Tre Kvinner først også. Bøkene gjør noe med deg.
Et av livets merkelige sammenfall er at jeg selv julen 2020 fikk gi-og-få-tilbake-boken Min Mamma av min egen datter. Da Augestad tok kontakt med meg satt jeg faktisk og skrev i min egen bok. Den skal jeg legge under juletreet i år og gi tilbake til min egen datter. Kanskje hun finner noen historier der som hun ennå ikke kjenner til?
Kilde: fått av forfatter - Utgitt: 2021 - Forlag: Liv - Sider: 157 - Sjanger: Roman
