Bookerkandidaten "The White Book" av Han Kang

Sør-koreanske Han Kang er nok en gang på langlisten til den internasjonale Man Booker prisen, en pris hun faktisk vant så sent som i 2016 med romanen The Vegetarian. Denne gang deltar forfatteren med The White Book, en novellesamling med et helt klart og tydelig tema - nemlig fargen hvit. Det er Deborah Smith som har gjort en svært god oversettelse av teksten fra sør-koreansk til engelsk, noe hun også gjorde med The Vegetarian. Novellesamlingen Han Kang har skrevet denne gang er en nydelig meditasjon over fargen hvit og hvordan den opptrer gjennom et menneskes liv.  Fra det hvite svøpet til et nyfødt barn til de hvite rosene på en gravkiste.

Han Kang starter boka med å fortelle litt om hvordan bok-idéen tok form og listen over hvite ting som hun begynte å skrive ned for seg selv - en brainstorming over fargen hvit. Et nyfødt barns svøp, salt, snø, is, månen, riskorn, bølgetopper. Etterhvert som listen ble lenger føltes behovet for å skrive boka sterkere og sterkere, og til slutt ble det til en novellesamling som tvang seg fram, "like white ointment applied to a swelling, like a gauze laid over a wound. Something I needed ". Etter som tekstene skrider fram viser det seg at disse sannsynligvis er svært selvfremstillende og knyttet til Han Kang's eget liv.  Hovedpersonens egen søster ble født prematurt og hun levde kun noen få timer. Foreldrene bodde på et temmelig isolert sted, og nærmeste telefon var en 20 minutters spasertur borte. Vannet gikk da faren var på arbeid, og det var ingenting moren kunne gjøre. Tilbakeblikkene til søsterens brå fødsel og død kommer sterkt til uttrykk i flere av tekstene. Språket er nydelig, metaforene likeså.

Han Kang
Bildekilde: ft.com

Boka er delt inn i tre deler. Den første har forfatteren valgt å kalle I (jeg) og er skrevet ut fra en førstepersonsforteller. De forskjellige tekstene handler om jeg-personens opplevelser og tilbakeblikk, gamle minner og fragmenter fra samtidens Sør-Korea. Det er vanskelig å unngå å se Han Kang selv som jeg-personen i tekstene. En gjentakende strofe er morens ord til den premature søsteren: "Don't die. For God's sake don't die." Dette er de eneste ordene søsteren noen gang kom til å høre.  Bokas andre del har forfatteren valgt å kalle She. Tekstene er skrevet i tredjeperson, og det er en pike/kvinne som er gjennomgangsfiguren. I teksten Boundary røper forfatteren hvem denne piken og senere kvinnen er. "She grew up inside this story." Og det er så utrolig vakkert. Den premature søsteren har fått et liv, og forfatteren bruker tekstene for å jobbe seg gjennom traumen.Tredjedelen av boka har Kang kalt "All Whiteness". En andre tragedie rammer nemlig familien, et nytt prematurt barn som dør. En gutt denne gang. Jeg reflekterer her over sin egen posisjon i familien. Hva om disse to første barna hadde overlevd? Ville hun selv vært født da?

Denne samlingen av tekster var bare så utrolig stemningsfull, naken og ærlig at den satte meg helt ut. At Han Kang havner på kortlisten igjen med The White Book vil overhode ikke overraske meg. En sjelsutbrettende samling tekster med en nerve jeg svært svært sjelden kjenner på. Anbefales uten forbehold.

Kilde: egen ebok - Forlag: Granta Books - Sider: 128 - Språk: Engelsk 

Utfordring: GoodReads, Man Booker Int, Andre land

Hvite skyer, hvite bølger og en nesten hvit sandstrand...

.

"Levende og døde" (Human Acts) av Han Kang

Ikke noe er som å starte leseåret med et brak, med ei bok som befinner seg på Amazon's top 100 for 2017. Noe jeg ikke var klar over før igår, men likevel. I do not walk alone i bokvrimmelen.

Min første bok fra Han Kang var The Vegetarian som ble Man Booker International Prize vinner i 2016. Den var forstyrrende god. Og ble lest på engelsk. Jeg ble klar over at "Human Acts" var under oversettelse, og drøyet denne til nå da den kom på norsk som "Levende og døde". En oversettelse jeg strengt tatt visste jeg ikke burde vente på (foretrekker engelsk fremfor norsk), men den var jammen ikke så verst. Jeg tror likevel at bøker som i dette tilfellet ble skrevet på koreansk nok er bedre oversatt til engelsk, men det er nå meg. Over til boka, som igjen fra Han Kang var svært god.

"Levende og døde" er bygget over en historisk hendelse på begynnelsen av 1980-tallet. General Park, som hadde styrt Sør-Korea siden 1961, blir myrdet av sin egen etterretningstjeneste. Park var arkitekten bak den raske omveltningen som vendte Sør-Korea fra å være et lutfattig og krigsherjet land til å blir industrialisert og svært økonomisk fremgangsrikt. Men slike drastiske omveltninger har alltid en bakside. I dette tilfellet kraftige brudd på menneskerettighetene. I tillegg ble Sør-Korea i praksis et diktatur, og det fikk dårlig fotfeste blant folk flest. Den nye general Chun var imidlertid ikke et bedre alternativ, og med trusler om infiltrasjon fra Nord-Korea så ble hele landet satt i unntakstilstand, universiteter ble stengt, det ble forbudt med politiske aktiviteter og ytringsfriheten ble ytterligere innskrenket. Sør-Korea ble en kruttønne som kun ventet på en liten gnist. Og den kom.

En 15-årig gutt blir drept i Gwangju-opprøret i 1980, der arbeidere og studenter som protesterer mot Sør-Koreas diktatoriske regime ble brutalt massakrert av nasjonens hær. Gutten Dong-ho var en vanlig student, ingen spesiell. Han var imidlertid noens sønn, andres nabo og venn. En student som blir brutalt skutt og drept. Boka følger Dong-ho i søken etter sin beste venn under opprøret. Er han drept? Er han levende eller død? Dong-ho blir selv drept, men vi følger Dong-ho også etter døden. Inn i etterlivet. Fremdeles søkende, letende etter forståelse. Og sin beste venn.

Historien om denne tragiske episoden i Sør-Korea utfolder seg i en rekke sammenhengende, men likevel enkeltstående kapitler som tydeliggjør hva ofrene og deres etterlatte støter på - undertrykkelse og ikke minst fornektelsen av det som hendte. Fra Dong-ho's beste venn som møter sin skjebne, via en redaktør som sliter med sensur av absolutt alt som skal utgis, til en fange og fabrikkarbeider som hver lider av traumatiske minner og ikke minst til Dong-ho's egen sorgrammede mor. Alle disse menneskene skaper samlet et kollektivt håp, og et ønske om å formidle til resten av verden historien om et brutalisert folkeslag på jakt etter en stemme. Og hvilken stemme Han Kang er!

Han Kang
Bildekilde: ft.com

Igjen treffer hun en nerve hos meg. Et behov for forståelse. Hvordan kan mennesker være så ufattelig grusomme mot hverandre? Og hvorfor stod verden bare og så på? Kunne dette ha skjedd med internettets utbredelse idag? En massakre av fullstendig uskyldige mennesker. Studenter og fabrikkarbeidere som kun ville ha muligheten for verdige liv og en utdannelse? Denne boka opprørte meg virkelig. Jeg husket vagt studentopprøret i Sør-Korea før jeg startet å lese boka. I 1980 var jeg 15 år og på vei inn i videregående utdanning. Lite visste jeg om hvor enkelt livet mitt var sammenliknet med Dong-ho på 15 år i Sør- Korea.

Denne boka bør leses av alle. For å minne oss på hvor godt vi har det her på berget, og hvor viktig det er med ytringsfrihet, politisk aktive ungdommer som står opp for sine saker på en fredelig måte og et politisk system som ikke tyr til brutaliteter for å få makten sin gjennom. Boka bør også leses i respekt for folket massakren gikk ut over, og deres etterlatte. Dette er ikke en historiske hendelse som bør skjules og ties om. Her gjør Han Kang en viktig jobb. Historien bak boka er som følger, og dette fant jeg i The Guardian, fritt oversatt. (Hele The Guardian innlegget kan leses her).

Gwangju er nemlig Han Kang's egen hjemby. Familien hennes hadde flyttet til Seoul da massakren fant sted, da var Han Kang 9 år. Ingen av slektningene hennes ble drept, men Dong-ho, en 15 år gammel gutt som var en del av familien som kjøpte huset deres, ble skutt og drept under opprøret. Det er denne guttens død som fungerer som både inngang og utgang for romanen.

Anbefales sterkt! Ei bok som vokser på deg!

Kilde: Egen bok - Utgitt: 2017 - Forlag: Pax - Språk: Norsk - Sider: 243 - Utfordring: GoodReads, Utenlands

Endelig ankommet vårt andre hjem
Dag 1 starter perfekt - nysnø og brøyting utenfor :-)

Man Booker International Prize vinneren 2016 "The Vegetarian" av Han Kang

Forstyrrende! Forstyrrende! Jeg har lest boka fra sør-koreanske Han Kang som fikk The Man Booker International Prize 2016 og sitter igjen med pustebesvær og generelt stort ubehag, men likevel med den herlige følelsen som kommer etter å ha lest ei bok som rett og slett har limt seg fast i meg på flere plan.

The Vegetarian dreier seg i all hovedsak rundt kvinnen Yeong-hye og ektemannen samt Yeong-hye's søster In-hye og hennes mann. De to ekteparene lever forsåvidt ordinære liv, selv om ingen av dem ser ut for å utvise særlig kjærlighet eller lidenskap i forholdene sine. De har heller ingen felles interesser eller hobbyer, og det første som slår meg er - hvorfor er disse parene gift med hverandre? In-hye driver en hudpleiesalong og mannen er kunstner/video artist uten de aller største evnene eller ambisjonene. De arrangerte livene deres ruller på autopilot helt til Yeong-hye har en drøm som med ett endrer hele dynamikken i livene deres. Drømmen er av særdeles blodig og brutal karakter og Yeong-hye blir vegetarianer over natten. Hun takler rett og slett ikke lenger å spise kjøtt. Yeong-hye har gjennom hele ekteskapet blitt styrt av sin mann, så det å bestemme seg for å bli vegetarianer i en familie som alltid har basert måltidene sine på kjøttmat er en for henne ukjent handling av uavhengighet. Kanskje ikke den store greia for oss i vårt vestlige samfunn, men dette avbryter faktisk Yeong-hye's ekteskap og setter i gang en grotesk kjede av hendelser i hjemmet og ellers i familien.

Han Kang
Bildekilde:
english.yonhapnews.co.kr

Mer vil jeg ikke fortelle om utviklingen av historien for den må oppleves direkte på kroppen. Det er nemlig sjelden ei bok har krøpet inn på meg med større ubehag enn denne. Situasjonene som oppstår i utviklingen av Yeong-hye's vegetarisme og hvordan dette påvirker ektemann, søster, svoger og foreldre er i mangel av bedre ord - selsom og forstyrrende. The Vegetarian er delt i tre kapittel. Det underlige er, at selv om Yeong-hye er hovedpersonen i historien så ligger fortellerperspektivet først i hovedsak hos ektemannen, dernest hos svogeren for så å avslutte hos søsteren. Yeong-hye's egen identitet forsvinner mer og mer. Personkarakteristikkene er fantastiske i denne temmelig surrealistiske boka, språket er godt (selv om jeg svært gjerne kunne tenke meg å ha lest den på originalspråket) og nesten poetisk til tider.

Tittelen The Vegetarian er ikke akkurat det som sparker igang den største leseentusiasmen min, så jeg startet temmelig tilbakeholdent på boka. Noen få sider inn, og jeg var hektet. Hvorfor? Fordi boka egentlig ikke handler om vegetarisme i det hele tatt. Fordi Han Kang på et merkelig vis beskriver en Brontë-asiatisk the mad woman in the attic in the making (Jane Eyre-referanse for de av dere som ikke har lest boka). Dette er ei bok som på overflaten ser stillferdig og sakteflytende ut, men som istedenfor å handle om det innlysende - vegetarisme - utvikler seg til en destruktiv og surrealistisk historie om tvang, sex, vold, makt og identitet.

Amelia Gray, forfatteren av Gutshot, sier det enkelt og spot on: "If it's true you are what you read, prepare to be sliced and severed, painted and slapped and fondled and broken to bits, left shocked and reeling on the other side of this stunning, dark star of a book."

Anbefales uforbeholdent.

Kilde: Egen e-bok - Utgitt: 2016 - Språk: Engelsk - Sider: 192 - Utfordring: GoodReads, Utenlandske forfattere

Go nuts

Pistaccio-farm i California

.