mandag 2. november 2020

Djevelmasken av Tom Egeland

Tom Egeland kom ut med Djevelmasken tilbake i 2017, den sjette boka i serien om albinoarkeologen Bjørn Beltø. Denne gang beveger vi oss i tre tidsepoker hvor Beltø er blitt hanket inn som historisk sakkyndig i forbindelse med drapet på Daniel Lycke, en journalist som blir funnet død ved Juvdal stavkirke. Lycke er sannsynligvis blitt drept i forbindelse med research til ei bok han skriver om drapene på predikanten Conrad Kramer i 1708 og kallskapellan Pontius Fjeldberg i 1963. Sentralt i saken står en fire tusen år gammel babylonsk djevelmaske som ser ut for å spille en rolle i alle de tre drapene samt det magiske diagrammet Sigillum Dei, eller Guds segl - symbolet på den levende Gud.

I utgangspunktet er alle ingrediensene tilstede for at Egeland igjen skal fange meg inn i hemmelige myter, religionenes irrganger og de store verdensomspennende mysteriene. Denne gang blir leseopplevelsen imidlertid annerledes. Foruten et lite sidesprang til USA holder vi oss mer eller mindre i fiktive Juvdal og kommer skikkelig inn under huden på karakterene. Borte er søking (og løping) etter nye spor i en labyrint av utfordringer, teser og teorier. Guds allestedsnærværelse og hemmelige pakter med dertilhørende ordener og hemmelige ritualer er fraværende. Tilbake står enkeltmenneskene og de mørke hemmelighetene som finnes i og mellom dem. Dette var noe annet, Egeland! Og det var godt, for ellers ville nok Beltø-bøkene blitt litt vel over-the-top i lengden. Beltø beholder sin integritet og troverdighet i denne mye mer nedpå historien. Jeg ble rett og slett svært positivt overrasket over denne sjette boka i serien, for jeg var redd for at protagonisten hadde utspilt sin rolle. Beltø sliter fremdeles med kjærligheten og nære, kvinnelige relasjoner, han er ennå litt vel direkte med sin sjarmerende mangel av respekt for autoriteter, men Egeland viser her at han kan holde på meg som leser også gjennom mystikk og overtro i et tett og lettere klaustrofobisk bygdesamfunn i en avkrok i Norge. Det er jeg svært glad for. Anbefales.

Kilde: egen ebok - Forlag: Aschehoug - Utgitt: 2017 - Sider: 528 - Sjanger: Okkult thriller



Et lite stykke Norge
Haugensetra, Loen



.

21 kommentarer:

  1. Det er en stund siden jeg leste denne, men husler godt at jeg likte den.:) Har lest alle Beltøbøkene unntatt Nostradamus testamente. Den har blitt stående i hylla mi i mange år nå, og har ikke greid å krangle seg foran alt det nye som kommer inn dørene. (enda). Men den skal leses en dag. Som de av Gert Nygårdshaug jeg har tilgode å lese. (noen i Mino-serien og et par andre)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg hadde rett og slett glemt denne ut. Og Codex. Men den siste var jeg klar over. Nostradamus er god, så den må du ikke glemme helt ut :) Når det gjelder Mino-serien så ser jeg at du har lest flere og likt dem. Jeg er littegranne lunken til den serien av en eller annen årsak. Traff meg definitivt ikke så godt som Drum/Skarphedin. Men, skal aldri si aldri :) Skal sjekke hva du synes om Codex. Jeg husker ikke i farten. Er bare SÅ glad for at jeg endelig er igang igjen! Satt langt inne denne gangen.

      Slett
    2. Codex synes jeg var litt nedtur, så ikke ha for høye forventninger, så kan det hende du liker den mye bedre enn meg:)
      Minoserien er helt annerledes enn Drum/Skarpedin, mer samfunnspoltisk, økøthrillersk. Mengle Zoo og Zoo Europa erknallbra, de andre imellom har jeg i hylla på vent til jeg får ånden over meg.

      Får huske Nostrademus,når keg får lyst å lese mer den type krim igjen. Akkurat nå går det på sosialrealisme igjen med Jan Mehlum og Sven Foyn, skjønner ikke hvorfor jeg leser om barnevernssaker (som er helt sentral i Lang tids reise. Cold case barnevern og forsvunnet baby) på fritiden, men det er vel det at han skriver så godt og så er jeg glad i Foyn, Mørk og Hulda og den gjengen der. Lettlest krim og engasjerende.

      Slett
  2. Jeg har lest alle Beltø bøkene og om jeg fokuserer på at det er eventyr digger jeg dem. Aller best liker jeg de første bøkene til Egeland.
    Tenk om vi kunne fått en Beltø tv serie? :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det hadde vært noe! Egeland var tidligere ute enn Dan Brown, og han er jo filmet. Capitana skal jo være så innovative, så vi burde lansere ideen :D Bare sliter litt med hvem som kunne tolket og taklet Beltø, hehe. Bøkene er fantastiske som eventyr, med en fot plantet godt i religionsmystikken/-historien. Liker dem svært godt.

      Slett
    2. Og så - svoosj - havnet jeg i det store Internetthullet i min jakt etter den perfekte Beltø tolkeren .. Jeg fant ingen som passet helt til mitt indre bilde. Men det hadde vært så moro

      Slett
    3. Da må det vel bli Svein Nordin ( igjen), da;)

      Slett
    4. HAHA Anita - det var den første jeg tenkte på, tett fulgt av Trond Espen Seim. Men ingen av dem passer helt. Jeg vet om en som hadde vært perfekt. Så ham idag igjen, men han jobber bak disken i kafeen på Kulturhuset Sølvberget i Stavanger. Han er perfekt, kanskje litt ung. Men serien går jo over litt tid. Hummm... Vi trenger en ny skuespiller som Beltø. Jeg tror jeg ringer Capitana... ;)

      Slett
    5. Sven Nordin fikser det meste, men er enig i at det kan være kjekt med et mer ukjent fjes. Finnes da mange lyse lange menn i dette landet, som kan farge bryn og sveis albinohvitt. Bare å sette i gang å lage audition i samarbeid met et eller annet produksjonsselskap- Strawberry og Egeland.

      Slett
    6. Haha! - men NEEEI til Nordin. Kul nok, men for gammel.
      Hvor gammel føler dere Beltø er?

      Slett
    7. Du har et poeng; alder.
      Jeg tipper han er sånn ca midt i 30- årene, pluss/ minus.

      Slett
    8. I mitt hode er Beltø nærmere førti, men ikke over. Enig med Marianne Augusta, Nordin blir for gammel. Bleiker vi hår og øyne på Kristoffer Joner, derimot. Så snakker vi. Rett'ish alder, distre nok. Hva synes dere?

      Slett
    9. Nei, Joner er for gammel, han er 48. Og jeg ser ham for meg i katastrofefilm fra Oslo... nylig sett. Det finnes yngre folk, skuespillere fra teatrene , Trøndelag og Oslo . Sikkert andre også , som enda ikke er så eksponert for film .

      Slett
    10. Ja! Og deri ligger utfordringen 😊

      Slett
    11. Hva med å go big - og lage en engelsktalende serie?

      Slett
    12. Ikke dumt! Snart har vi konseptet ferdig og kan selge det ferdig med casting og det hele til høystbydende 😂 Forresten, Beltø er rundt de femti. Han sa det selv i Codex som jeg lytter til nå. Joner får være nødløsning 😉🥂

      Slett
    13. Åja, så gammel ja.. Blir likevel ikke helt fortrolig med Joner etter den Skjelvet-filmen, det sitter igjen.
      Santelmann hadde også vært fint type , emn han også begynner å bli litt for mye brukt. Som Aksel Henie. Nei, jeg tror vi må lete på teatrene i regionene.
      Som feks Olve Løseth, han er perfekt: https://www.trondelag-teater.no/skuespillere/olveloseth

      Slett
  3. Vi hørte på denne da vi for fire år siden kjørte fra Bergen til Lofoten :) Husker det ble litt vel mye religionshistorie, men at vi var temmelig fornøyd til slutt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Beltø-bøkene er kraftig forankret i religionsmystikk, så her vet man hva man går til. Når det er sagt så syns jeg faktisk denne ikke er fullt så religionsdrøy som de andre jeg har lest i serien. Mangler bare Codex nå, så er jeg ajour. Regner med at du har lest de andre bøkene i serien, eller?

      Slett
  4. Her er staben på Trøndelag teater. Brantzæg har spilt film, han er allsidig og god. Mads Bones også, og Olve da... mye komikk på de der, men kan være veldig seriøse også. https://www.trondelag-teater.no/skuespillere

    SvarSlett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)