fredag 16. mars 2018

Diktsirkelen - "Noo gode gnu" av Solveig Mette Tjeltveit

I diktsirkelen denne gang skulle vi lese en lyrikkdebutant. Det fine med alle forfattere er imidlertid at samtlige har debutert, en eller annen gang. Noo Gode Gnu er Tjeltveits lyrikkdebut, den ble første gang utgitt i 2015 og krever virkelig sin leser.

Så hvorfor valgte jeg denne diktsamlingen? Kanskje fordi jeg liker det sære og spesielle? Muligens fordi jeg kom over en Youtube-snutt der forfatteren leser fra samlingen sin og jeg oppfattet at hun er fra det lille tettstedet Jelsa i Suldal like inn i fjorden her? Nei - egentlig plukket jeg opp denne fordi jeg har opplevd gnuen og derfor overhode ikke kunne begripe tittelen på boka. Det viser seg at ordet noo er swahili for gnu, og en diktsamling der en gnu er den sentrale gjennomgangsfiguren måtte jo være sært. Gnuen er langt fra et elegant dyr og egentlig blant de minst interessante firbeinte jeg har sett på mine Afrika-turer. Gnuen er den som blir spist, men som er mangetallig. Gnuen minner meg om kua, som føde. Ikke er den pen, ikke er den sjarmerende, så hvorfor i all verden gnu? Se det vet kun Tjeltveit :-)

Solveig Mette Tjeltveit
Bildekilde: littkritikk.no
Det spesielle med denne diktsamlingen er at alt er lov. Språkets grunnleggende regler er opphevet, gnuen skifter ham og stemmene i diktene tar forskjellig form, både i flora og fauna. Det meste er ved første gangs gjennomlesning - om jeg skal si det selv - temmelig ubegripelig som tekst. Men så tar likevel denne teksten fatt i meg på et vis. En anmelder kalte diktsamlingen en krevende, galopperende og performativ poesidebut, og det kan jeg virkelig skrive under på. Alle diktene har sin egen (manglende?) rytme, den sære gnuen fra mine safariturer i Sør-Afrika, Namibia og Botswana er allestedsnærværende og fraværende på en gang. Men hvorfor gnuen i all naturen?

Forfatteren sier selv i et intervju at det er skogen bak barndomshjemmet på Jelsa som har vært den store inspirasjonskilden til den fiktive skogen diktsamlingen beveger seg gjennom. Selv har hun aldri sett en gnu i levende live, kun på TV. Likevel går Tjeltveit all-in med gnuen i skrivestilen sin. Hun viker ikke en tomme, og det liker jeg. Noen dikt er mer forståelige, og derfor mer likende enn andre. Noen stille og tankefulle, andre fulle i temperament. Etter andre gangs gjennomlesning må jeg innrømme at jeg forstår mer av tekstene, de vokser og bygger på seg, men de blir sjeldent tydelige. Alle diktene er delt inn i det som jeg bare kan kalle Bibel-vers og Gud er nærværende flere steder, som her:
hysj det er fylt av sorg

61 høyr Gud sitt egg
rumlande lengtar
mellom dei levande inderleg bu
ut or reiret falla under mangrove ligga
der opna seg mot berget snart i vatnet duppa
bli seg sjølv
ei gul plomme svivande
62 slik vi høyrer at egget er stilt
slik det ligg i din natur
eit egg fylt av sorg
i din natur
Likte jeg samlingen? Den var spesiell og sær nok til at formen holdt på interessen min gjennom to lesninger, en form jeg har valgt å kalle en konsekvent stream-of-unconsciousness. Solveig Mette Tjeltveit har definitivt sin egen stemme og den holder hun fullstendig fast i gjennom hele boka. Jeg har aldri vært borte i en lyrikksamling som dette. Er likevel noe usikker på om dette er en form som jeg kommer til å prøve meg på flere ganger. Til det ble den for forvirrende. Jeg trenger tydeligere mål og mening med ei bok, uansett om det er en roman, lyrikk eller noveller. Teksten må ikke bli så utfordrende at det er utfordringen som blir poenget, da faller jeg av. Jeg holdt meg med nød og neppe ombord her. Såvidt.

Beathe har også skrevet om Tjeltveit's diktsamling HER.

Forfatteren leser utdrag fra egen samling:

 

Kilde: egen ebok - Forlag: Samlaget - Utgitt: 2015 - Språk: Nynorsk
Utfordring: GoodReads, Diktsirkelen



Min egen gnu
Kwai-river, Botswana


.

9 kommentarer:

  1. Interessant om boka og dine refleksjoner. Bildet at Gnuen var flott.
    Har ikke hørt om denne vestlandspoeten, og om dette inviterer meg til å lese hennes dikt er jeg usikker på. Kanskje, plukker jeg den opp hvis jeg ser den.
    Enig med deg i at hvis utfordringen med språk og form er hele poenget, kan det gi lite, for meg også.

    Selv har jeg enda ikke funnet mitt valg av debutant denne måneden, siden jeg knapt har landet fra det lovede landet. Enda mye å fordøye før jeg greier å koble meg helt over på en annen kanal.
    Men jeg leste ut Jørgen Brekkes nye krim i dag. den var lettlest og fengende..

    I løpet av helgen skriver jeg innlegg om diktlesesirkelen, og så hekter jeg innlegget ditt inn i fane-oppsummeringen på bloggen min også.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg liker denne diktsirkelen. Den får meg definitivt til å utfordre egne lesepreferanser, også i lyrikkverdenen. Tekstene til Tjeltveit er virkelig utfordrende, og mikser myter, bibelvers, hentydninger til det okkulte, blanding av afrikansk og norsk flora og fauna og har en innledning/et forord med sitater både fra Bibelen og ei av José Saramago's bøker. Dette var en voldsom debut på mange områder. Jeg er nesten litt nysgjerrig på hva annet hun har skrevet. Med tid og stunder skal jeg google henne nærmere. Enn så lenge holdt det med denne :)
      Flotte bilder fra turen din! Du har jammen fått oppleve mye. Det så ut som dere hadde et skikkelig tett og variert program for dagene. Ikke vært på tematur ennå jeg, men den der så virkelig interessant ut.
      I år blir det null krim i påsken. Jeg skal vie meg fullt og helt til Man Booker Internasjonal pris, langlisten er nå ute og det er mye spennende der. Holder på med tredje boka på listen. Brekke får vente til våren hjemme. Vi returnerer fredag om ei uke. Da er vinterutflukten vår over :)

      Slett
    2. Så bra at du synes diktlesesirkelen gir deg noe.:)
      Jeg ble faktisk mer nysgjerrig på Gnuboka etter det du skrev i kommentaren.. Har jo nettopp vært i Bibel-land, så det kan hende det resonnerer på et vis.

      Takk for det, ang bildene... Det ble mye snapshots, og jeg la ut bilder helt uredigert og litt tilfeldig via mobilen, men landene var innbydende på så mange vis.
      Tematur er intens, men man får med seg utrolig mye. Hvile gjorde jeg i bussen mellom etappene..vi hadde god plass der, og det var mulig å finne ro der innimellom. Ellers var det mye sightseeing og sosiale måltider og annet..men også vandreturer i naturen hvor man kunne gå alene (med noen meter foran og bak til de andre) eller i flokk--

      Booker er jeg enda ikke hekta på. Tror jeg har nok å engasjere meg i, enn så lenge..

      Så du er hjemme til påske? Sikkert fint det. Vår på Vestlandet:;) (kanskje)

      Slett
    3. Bibel-referansene er temmelig vage, men liker du å lete etter koplinger så har du en diktsamling å bryne deg på her. Den er ihvertfall ulikt det meste jeg har vært borti i lyrikkens verden :)
      Snapshots er flotte som der-og-da-referat fra hektiske dager. Kanskje ikke de du henger på veggen, men desto kjekkere å bla i. Syns ofte det helt uredigerte kan være vel så morsomt å bla seg gjennom i ettertid.
      Jeg kommer akkurat hjem til påske. Om det er vår på vestlandet da får vi nå se. Det blir deilig å komme hjem uansett. 10 uker i utlendighet går forsåvidt fort, men jeg kjenner alltid at det er godt å "lande" igjen, fint vær eller ei. Og så får jeg ungene hjem til påske. DET gleder jeg meg også til. Å pakke og flytte resten av gamlehuset som omsider ble fjernsolgt fra Canada her i forrige måned er ikke like spennende, men det blir siste økta. Slipper å vaske ut, for ny eier skal bygge om, fikse og pusse opp. DET er deilig det :D

      Slett
  2. Så artig at du fant frem til denne. Jeg måtte tilbake å lese min omtale av boken, jeg ser at jeg ikke fikk mye ut av den når jeg leste den i 2015 men det er noen diktsamlinger siden. Nå fikk jeg nesten litt lyst til å lese den på nytt for å se hvor mye jeg hadde fått med meg i dag.

    Kjekt å lese dine tanker om boken.

    SvarSlett
    Svar
    1. Der fant jeg din omtale fra 2015 og har linket til den i innlegget. Denne gnuen var spesiell ja, og en tekst det var vanskelig å forstå seg på ved første gangs gjennomlesning. Tettpakket med bilder, hentydninger til bibelsk, mytisk, okkult(?), mennesker, dyr og planter. I ettertid er det uttrykket "ekperimentelt kompakt" som jeg sitter igjen med. Definitivt ingen lettvekter, og en utfordring for meg som har diktsamlinger helt på ytre høyre av komfortsonen min :)

      Slett
  3. Godt skrevet. Jeg liker å lese dikt, uten å være god på dikt. Ønsker ikke å lese denne, men den Youtube-filmen du har lagt ved av forfatteren som leser ga mersmak. Kunne virkelig tenkt meg å HØRE denne boka! Fantastisk avkobling, og fantastisk lest. Jeg sendte en e-post til forlaget og spurte om den finnes som lydbok, hele boken lest av forfatteren, eller om det kunne vært aktualt... Åh, det hadde jeg syntes hadde vært kjekt!

    Dikt er vanskelige, å lest denne 1-2 ganger først, også hørt den etterpå tror jeg ville gjort den mer tilgjengelig for meg. Å lette å tolke, koble, ta innover seg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Komplisert tekst, men er enig i at å høre teksten gav den en ekstra dimensjon. Men så liker jeg det spesielle og sære da, sånn innimellom, så totalt sett er jeg glad for at jeg leste samlingen :)

      Slett
    2. Hei igjen. Fikk svar fra forlaget på spørsmålene mine: diktboka finnes ikke som lydbok, og spørsmålet mitt Om det kunne være aktuelt- svarte de ikke på. Kjipt!

      Å høre dikt som lydbok er noe jeg må tenke på å vurdere å begynne litt med . . . Så langt er favorittene mine å høre på lydbok 1. krim-serier 2. Lettere romaner (leser de vanskelige) 3. Favorittbøker som jeg allerede har lest, men ønsker å repetere som lydbok fordi det er kos.

      Slett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)