onsdag 10. januar 2018

"Levende og døde" (Human Acts) av Han Kang

Ikke noe er som å starte leseåret med et brak, med ei bok som befinner seg på Amazon's top 100 for 2017. Noe jeg ikke var klar over før igår, men likevel. I do not walk alone i bokvrimmelen.

Min første bok fra Han Kang var The Vegetarian som ble Man Booker International Prize vinner i 2016. Den var forstyrrende god. Og ble lest på engelsk. Jeg ble klar over at "Human Acts" var under oversettelse, og drøyet denne til nå da den kom på norsk som "Levende og døde". En oversettelse jeg strengt tatt visste jeg ikke burde vente på (foretrekker engelsk fremfor norsk), men den var jammen ikke så verst. Jeg tror likevel at bøker som i dette tilfellet ble skrevet på koreansk nok er bedre oversatt til engelsk, men det er nå meg. Over til boka, som igjen fra Han Kang var svært god.

"Levende og døde" er bygget over en historisk hendelse på begynnelsen av 1980-tallet. General Park, som hadde styrt Sør-Korea siden 1961, blir myrdet av sin egen etterretningstjeneste. Park var arkitekten bak den raske omveltningen som vendte Sør-Korea fra å være et lutfattig og krigsherjet land til å blir industrialisert og svært økonomisk fremgangsrikt. Men slike drastiske omveltninger har alltid en bakside. I dette tilfellet kraftige brudd på menneskerettighetene. I tillegg ble Sør-Korea i praksis et diktatur, og det fikk dårlig fotfeste blant folk flest. Den nye general Chun var imidlertid ikke et bedre alternativ, og med trusler om infiltrasjon fra Nord-Korea så ble hele landet satt i unntakstilstand, universiteter ble stengt, det ble forbudt med politiske aktiviteter og ytringsfriheten ble ytterligere innskrenket. Sør-Korea ble en kruttønne som kun ventet på en liten gnist. Og den kom.

En 15-årig gutt blir drept i Gwangju-opprøret i 1980, der arbeidere og studenter som protesterer mot Sør-Koreas diktatoriske regime ble brutalt massakrert av nasjonens hær. Gutten Dong-ho var en vanlig student, ingen spesiell. Han var imidlertid noens sønn, andres nabo og venn. En student som blir brutalt skutt og drept. Boka følger Dong-ho i søken etter sin beste venn under opprøret. Er han drept? Er han levende eller død? Dong-ho blir selv drept, men vi følger Dong-ho også etter døden. Inn i etterlivet. Fremdeles søkende, letende etter forståelse. Og sin beste venn.

Historien om denne tragiske episoden i Sør-Korea utfolder seg i en rekke sammenhengende, men likevel enkeltstående kapitler som tydeliggjør hva ofrene og deres etterlatte støter på - undertrykkelse og ikke minst fornektelsen av det som hendte. Fra Dong-ho's beste venn som møter sin skjebne, via en redaktør som sliter med sensur av absolutt alt som skal utgis, til en fange og fabrikkarbeider som hver lider av traumatiske minner og ikke minst til Dong-ho's egen sorgrammede mor. Alle disse menneskene skaper samlet et kollektivt håp, og et ønske om å formidle til resten av verden historien om et brutalisert folkeslag på jakt etter en stemme. Og hvilken stemme Han Kang er!

Han Kang
Bildekilde: ft.com
Igjen treffer hun en nerve hos meg. Et behov for forståelse. Hvordan kan mennesker være så ufattelig grusomme mot hverandre? Og hvorfor stod verden bare og så på? Kunne dette ha skjedd med internettets utbredelse idag? En massakre av fullstendig uskyldige mennesker. Studenter og fabrikkarbeidere som kun ville ha muligheten for verdige liv og en utdannelse? Denne boka opprørte meg virkelig. Jeg husket vagt studentopprøret i Sør-Korea før jeg startet å lese boka. I 1980 var jeg 15 år og på vei inn i videregående utdanning. Lite visste jeg om hvor enkelt livet mitt var sammenliknet med Dong-ho på 15 år i Sør- Korea.

Denne boka bør leses av alle. For å minne oss på hvor godt vi har det her på berget, og hvor viktig det er med ytringsfrihet, politisk aktive ungdommer som står opp for sine saker på en fredelig måte og et politisk system som ikke tyr til brutaliteter for å få makten sin gjennom. Boka bør også leses i respekt for folket massakren gikk ut over, og deres etterlatte. Dette er ikke en historiske hendelse som bør skjules og ties om. Her gjør Han Kang en viktig jobb. Historien bak boka er som følger, og dette fant jeg i The Guardian, fritt oversatt. (Hele The Guardian innlegget kan leses her).

Gwangju er nemlig Han Kang's egen hjemby. Familien hennes hadde flyttet til Seoul da massakren fant sted, da var Han Kang 9 år. Ingen av slektningene hennes ble drept, men Dong-ho, en 15 år gammel gutt som var en del av familien som kjøpte huset deres, ble skutt og drept under opprøret. Det er denne guttens død som fungerer som både inngang og utgang for romanen.

Anbefales sterkt! Ei bok som vokser på deg!


Kilde: Egen bok - Utgitt: 2017 - Forlag: Pax - Språk: Norsk - Sider: 243 - Utfordring: GoodReads, Utenlands


Endelig ankommet vårt andre hjem
Dag 1 starter perfekt - nysnø og brøyting utenfor :-)

10 kommentarer:

  1. Oi, jeg må visst begynne å lese igjen :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp! Og har du ikke fått med deg Sør-Korea på din bokreise rundt omkring i verden så er ikke dette det verste valget. Veldig god, provoserende nå i ettertid å se hvor lite jeg egentlig selv visste om dette opprøret da det foregikk, og ført til pennen av en dyktig og skarp forfatter med omtanke.
      Sånn ellers - JA - du må begynne å lese igjen :) Jeg planlegger å lese Olaug Nilssens Tung Tids Tale på tvangslesekafé avd Whistler. Er du igang med langlisten? Eller er du på boikotting? ;)

      Slett
  2. Ja, denne var utrolig sterk. Skjønner at jeg blir nødt til å lese The Vegetarian også hvis den er i nærheten av nivået til Human Acts.

    SvarSlett
    Svar
    1. The Vegetarian er forstyrrende, virkelig god. På en hel annen måte en denne, riktignok. Men er definitivt en must-read. Hun skriver virkelig bra. Les gjerne omtalen min, den har ikke spoilere. Likte du denne, vil du definitivt ta til deg The Vegetarian!

      Slett
  3. Enig! Dette var en sterk, vond og spesielt komponert roman. Jeg tenker også å lese The Vegetarian når den kommer på norsk.

    SvarSlett
    Svar
    1. Såvidt jeg husker skal The Vegetarian komme ut på norsk denne våren. Synd og skam at det skal ta så lang tid, når eks Dan Brown sine bøker blir simultanoversatt og kommer ut samtidig på "alle" språk. Du har noe å se fram til :)

      Slett
  4. Dette er kanskje min favorittbok fra i fjor. I tillegg til det viktige og sterke innholdet synes jeg formen appellerte til meg. Har The Vegetarian og hennes nyeste The White Book stående, og gleder meg til å ta fatt etter hvert.

    SvarSlett
    Svar
    1. Forstår godt den ble en favoritt. Han Kang har en sterk stemme, så takk for påminnelsen ang The White Book. Den skal også leses etterhvert. Da på engelsk, tenker jeg. Ser fram til at du leser og forhåpentligvis omtaler The Vegetarian. Spent på hva du synes.

      Slett
  5. Innser at det nok er meg det er noe galt med (følelsesmessig avstumpet?), men denne traff ikke meg så veldig hardt. Tror jeg ga fire stjerner og sa sterk bok! på goodreads, men det var mest fordi jeg følte at det var det jeg burde si. Historiene som fortelles er jo veldig veldig sterke og viktige, og deler av boka er jo brilliant skrevet i tillegg, men jevnt over fungerte ikke formen for meg. Ble for snirklete, og, for min del, tok det bort styrken i det rå budskapet. Eller noe sånt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ei bok treffer ikke alle, gudsjelov for det. Da hadde lesehaugen min blitt makabert stor. Forstår likevel godt hva du mener med snirklete, for det var den nok. Litt ihvertfall. Kanskje var det også det jeg likte med boka? Jeg er nemlig blitt mer og mer glad i bøker som ikke sklir rett fram, som kanskje har en særegen form. Du er nok ikke følelsesmessig avstumpet, serru - har bare andre preferanser :) Leste du The Vegetarian? ...og hva syns du så om den?

      Slett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)