1001-boka "At the Mountains of Madness" av H.P. Lovecraft

Så var turen omsider kommet til Howard Phillip Lovecraft, en amerikansk horror/fiction forfatter som ikke oppnådde berømmelse før etter sin død. Forfatteren var faktisk mer eller mindre ukjent da han døde, og novellene hans var kun utgitt i billigblader. Tragisk for ham er det derfor at Lovecraft nå er regnet som en av de mest betydningsfulle forfatterene i sin sjanger i det 20. århundre. At the Mountains of Madness er forfatterens lengste og viktigste enkeltstående kortroman/langnovelle, og er lagt til det iskalde landskapet i Antarktis, langt fra Lovecraft's eget New England lengst nord på østkysten av USA.

En gruppe forskere fra Miskatonic universitetet reiser til Antarktis for å gjøre viktig geologisk arbeid når utflukten deres plutselig blir snudd på hodet ved oppdagelsen av en eldgammel, underjordisk hule som grenser til en majestetisk fjellkjede. Funnet i hulen inneholder blant annet intakte organer av noen forferdelige og merkelige skapninger som de først ikke vet om tilhører dyre- eller planteriket. En gruppe ekspedisjonsmedlemmer skifter fokus og settes til å utforske disse skapningene nærmere, mens de resterende besetningsmedlemmene fortsetter deres opprinnelige geologiske utfordring. Når gjengen som studerer hulen og dens innhold ikke lar høre fra seg på avtalt tidspunkt drar en liten gruppe opp for å sjekke hva som er skjedd. Grotesk død, ødeleggelse og mystiske spor er det eneste som møter dem. Samtlige av ekspedisjonsmedlemmene er døde, mens én av dem, samt tre sleder og utstyr mangler - de er totalt som sunket i jorden. Lederen av ekspedisjonen, professor William Dyer, og den nylig uteksaminerte studenten Danforth bestemmer seg for å kartlegge det nærliggende området og fly over den nyoppdagede fjellkjeden for å se om de kan finne noen spor etter hva som kan ha skjedd. Resultatet av denne rekognoseringen er intet mindre enn oppsiktsvekkende. Den gjør Danforth gal og Dyer besatt av å forhindre at andre ekspedisjoner beveger seg inn i samme område. Hva var det de så på andre siden av fjellet? Hvorfor bikket Danforth over og ble mentalt skjør? Hva var grunnen til at alle hundene gikk mer eller mindre berserk av lukten fra de merkelige, døde skapningene? Og hvilken skjebne ventet på ekspedisjonsmedlemmet som forsvant?

H. P. Lovecraft
Bildekilde: no.wikipedia.org

Denne historien er mer enn spennende, og Lovecraft klarer å holde meg på pinebenken helt til mål, selv om jeg plages litt av den så aldeles utrolig omstendelige og detaljerte skrivestilen. Her utelates lite til fantasien, absolutt alt utbroderes, likevel så blir fortellingen tankevekkende, og jeg innser etterhvert at det like mye er mitt eget sinn og egen tankerekke som skaper mye av skrekken i historien. Det sies at Lovecraft sitt arbeide var sterkt inspirert av hans egne mareritt. Han kan umulig ha sovet godt, for fantasien er det lite å si på! I tillegg var bestefaren et oppkomme av gotiske skrekkhistorier, så den godeste Howard Philippe har nok hatt litt av hvert å plukke opp av den  kulturelle ryggsekken sin da han startet å skrive. Men som Edgar Allen Poe (som også blir sitert i boka) klarte heller ikke Lovecraft å leve av forfatterskapet sitt og døde ung og i fattigdom.

Anbefaler jeg boka? Der er jeg noe usikker. Boka er tynn, men omstendelig. Noe tungt skrevet, men interessant om man liker å lese om eldgamle raser fra evigheter før menneskene satte sine bein på jorda.

Kilde: Egen e-bok - Forlag: Amazon - Sider: 138 - Språk: Engelsk - Utfordring: GoodReads, 1001

Canada's not so mad mountains :-)