mandag 6. juni 2016

1001-boka "A Visit from the Goon Squad" av Jennifer Egan

Jeg liker når forfattere eksperimenterer, både når det gjelder sjanger og sjangerblanding - utfordrer meg som leser og ikke tar som en selvfølge at ei bok må følge en gitt mal for å lykkes med det budskapet eller historien den søker å fortelle. Egan lykkes særdeles godt på utfordringsfronten, selv om jeg de første ca 25% av boka ikke helt fattet og begrep hva jeg holdt på å lese. Hold ut, sa lesesirkelgeneral Line og antydet at "så snart historien havnet i Afrika så ordner det seg". Jammen fikk hun rett. Jeg fikk øye på det kommende lyset, og plutselig materialiserte det seg en skisse til en slags fragmentert, men dog rød tråd som på et vis fulgte meg gjennom boka. Så hva handler A visit from the goon squad om?

Hold på hatten og tunga beint i rett munn - for: I det store og hele sirkler historien rundt den amerikanske musikkscenen fra engang på 1970-tallet til rundt 2020, et aldri så lite stykke inn i fremtiden. Vi møter tenåringsjenta Lou som sniffer kokain og samtidig forfører en musikkprodusent. Senere i boka blir hun mentor for den aldeles talentløse bassgitaristen Bennie. Bennie blir etterhvert musikkprodusent selv og ansetter kleptomane Sasha, som hopper til køys med unge Alex som mye senere ender opp med å ansette Bennie for å iscenesette combacket til Scott, Bennies barndomskamerat. Bennie's kone jobber for publisisten Dolly hvis datter Lulu ender opp med å jobbe for Alex. Ser du tegninga? Ikke? Dersom vi putter inn at Dolly på et tidspunkt er ansvarlig for den offentlige rehabiliteringen av en latinamerikansk diktator som var ansvarlig for folkemord, og tar med Lulu ut i ødemarken med mord på menyen så klarner det kanskje. Ikke? Hva med et liv aldeles på kanten av loven i Napoli eller en afrikansk safari med løveangrep på et heavyrock-bandmedlem uten impulskontroll? Nemlig. Dette er the goon squad i et nøtteskall.

Jennifer Egan
Bildekilde: theguardian.com
Karakterer som bare marginalt er tilstede i ett kapittel blir fokuspunktet i et annet kapittel. Fortellersynsvinkelen veksler mellom første og tredjeperson via den noe uvanlige andreperson fortellersynsvinkelen hvor en selvmordsfokusert ung mann forteller historien sin til et felles "you". Dette fikser Egan med eleganse. Jeg tror det er andre gang jeg leser et vellykket forsøk på en andrepersons synsvinkel. Et fortellerteknisk grep jeg liker svært godt, fordi når det lykkes så er det så utrolig bra. (Ref. Julie Otsuka med Buddha in the Attic.) Samtidig som fortellerfokus endres i hvert kapittel så hopper også Egan i tid, mellom punkertenåringer i San Francisco's 1970 som senere dukker opp som desillusjonerte voksne i en av New Yorks drabantbyer i 1990. Deres barn treffer vi igjen i den lettere dystopiske fremtiden på en utendørs rockekonsert i ørkenen i California. Og uti der, henimot slutten av boka, så får vi en 70 siders PowerPoint presentasjon hvor Sasha's tenåringsdatter Alison kommer til orde! Ja, du leste rett.  Power Point! (En liten utfordring på Kindle'n min, som konverterte sidene til PDF-format med mikroskopisk liten font det ikke gikk an å redigere. Takk og lov for gode lesebriller..) Det merkelige? At PowerPoint presentasjonen fungerte!

Jo lenger ut i boka man kommer (og heldigvis etter jeg antar jeg oppfattet poenget og meningen bak Egans bokprosjekt) desto mer fragmenterte og eksperimentelle blir tekstene. Dette er ikke egentlig én roman. Kapitlene er heller ikke kortprosastykker eller noveller. De er en surrealistisk sammenstilling av tekster som sirkler magnetisk rundt et knippe mennesker hvis skjebner veves inn i hverandre.  Hvert kapittel har sin egen stemme og ikke minst stemning. Satire, farse, melankoli, tragedie, og over det hele svever forfatteren og styrer prosjektet med stødig hånd.

Du verden så spesielt, og vannvittig kult! Alle bøker er vel igrunnen unike, men denne? Ja den tar kaka sålangt i 2016. Anbefales så absolutt om man er giret på å lese noe totalt annerledes. Det surret ett ord i hodet da jeg startet på denne omtalen, nemlig: kaosteori...

"Chaos is the science of surprises, of the nonlinear and the unpredictable. It teaches us to expect the unexpected. While most traditional science deals with supposedly predictable phenomena like gravity, electricity, or chemical reactions, Chaos Theory deals with nonlinear things that are effectively impossible to predict or control, like turbulence, weather, the stock market, our brain states"  (...og Jennifer Egans A visit from the goon squad". Happy read! :-)


Kilde: Egen ebok - Utgitt: 2011 - Sider: 328 - Språk: Engelsk - Kjøpt: Amazon
Utfordring: GoodReads, 1001-bøker, Lines 1001 lesesirkel



 Klar for sommerferie, palmer og nydelige solnedganger!
Muscat, ifjor høst..


.

12 kommentarer:

  1. Digger entusiasmen din, men når du beskriver boken kjenner jeg at jeg blir stresset ved tanken på å lese den. Jeg som ikke likte Buddha på loftet, nettopp pga. skrivestilen/virkemiddlene :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ingen fare Tine, det er kun ett av kapitlene som har denne vinklingen som Buddha på loftet. Resten er første- eller tredjepersons fortellersynsvinkel. Det interessante her er miksen, og hvordan boka er bygget opp, og hvordan - når (hvis) man kommer til veis ende - man ser alt henge sammen på et vis. Utfordrende, men av det positive slaget. Så lenge man vet at starten er noe forvirrende. Etter mange "oppskriftsromaner" kan denne være befriende åpen å lese. La deg ikke skremme :)

      Slett
  2. Fantastisk innholds-forklaring :-D Jeg vet at jeg har hørt om denne før, og fant den til og med på leselisten. Så når biblioteket åpner igjen her i byen (rundt midten av september) (ja, de flytter) så skal jeg fjernlåne den :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Man tror ikke innholdet før man får lest det :D Vel verd å bruke litt tid på, for spesiell - det var den!

      Slett
  3. Det er ikke så ofte man leser bøker i andreperson, men sannelig virker det interessant når forfatteren klare dette med glans! "Surrealistisk sammenstilling av tekster"... Ja! Denne boken må jeg sette på listen over bøker å lese!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja! Den må du lese. Det er kun ett kapittel som er i andreperson såvidt jeg husker, men det fungerer som bare det - sammen med PowerPoint. Til å begynne med tenkte jeg at forfatteren eksperimenterte kun for eksperimentet sin del - uavhengig av sluttresultatet - men når siste side var lest så måtte jeg innrømme at hun har hatt kontroll på prosjektet hele boka gjennom. Nå ser jeg fram til flere omtaler :)

      Slett
  4. Jeg likte denne kjempegodt. Tror ikke engang jeg synes den var forvirrende, eller det ble ihvertfall fort forståelig. Det hjelper når fragmentene i seg selv er gode nok til at man koser seg, selv i kaosens vold. Hvor fort man glemmer dog. Smilte flere ganger under omtalen din, for hvis noen hadde spurt meg på forhånd, før jeg leste deg, ville jeg sagt: forvirrende, neinei, det er bare å sette i gang så faller alt på plass, alt er enkelt, men husket nå at det faktisk var mye formlek underveis. Et tegn på godt håndarbeid når alt eksperimentelt sklir inn som nødvendig og gammelkjent!

    (Nå skal jeg endelig lese Vegetarianteksten din.)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja her var det formlek, men med særdeles stødig hånd. Det er slike bøker som sitter. Dette var kunsthåndtverk på høyt nivå, ikke noe hjemmesnekra ånd som svever over denne historien nei. Det er bare SÅ BRA med slike bøker innimellom (holdt på å si rælet, men det mener jeg ikke - leser jo masse kvalitet for tiden, men tenkte tilbake på førr-i-verden og gamledager). Er igang med ikke mindre enn to 1001-bøker for tiden og førsteboka til Julie Otsuka ooog veldig straks også en biobok. Fire på en gang er noe i overkant, men kvalitet er kvalitet! Sjekker Vegetaren nuh.

      Slett
  5. Denne boken falt ikke i smak, da jeg leste den for noen år siden. Det eneste som var kult, var power point presentasjonen. Men for meg minns jeg at det ikke kun gjaldt at fortellerstilen skiftet hele tiden, for meg var det mer at jeg ikke likte karakterene. Etter å ha lest flere bøker fra musikkmiljøet, så har jeg av en eller annen snodig grunn problemer med musikkrelaterte bøker! Spør meg ikke om hvorfor, for jeg har ikke funnet forklaringen til det ennå...

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har helt rett i at karakterene ikke nødvendigvis var særlig tillitsvekkende. For meg stod det imidlertid veldig i forhold til egne fordommer overfor musikkbransjen, så jeg ble ikke overrasket. Spesielt etter å ha opplevd nokså det samme i biografien om Guns N' Roses :-) Det ser ut for å sveve (eller, ihvertfall svevde) noe usunt over hele det amerikanske rockemiljøet. Som Anita også tok opp i bio-sirkelen for rockere, en hel haug med egosentriske og musikals kreative mennesker som samtidig forsøker å live the dream. Ikke rart det ble gått over lik og at karakterene her i boka også reflekterer dette. Leste også om Freddie Mercury i bio-sirkelen ifjor, men han virket som en strålende likandes kar. Musikkmiljøet/rockemiljøet har vel (dessverre) samme mixen som i samfunnet ellers, tenker jeg.

      Slett
  6. Jeg er så glad for at du også likte boken! Den var blant mine favoritter da jeg leste den i 2012, og er en bok jeg gjerne leser flere ganger. Jeg syntes heller ikke den var forvirrende i og for seg, men det tok en stund før jeg skjønte hvor Egan ville hen med historiene. Dyktig håndtverk satt til side, ble jeg mest imponert over hvor godt formen hennes speiler livene våre, og hvordan vi er fragmenter i andres liv. Jeg husker best han som drukner og historien fra Italia, sikkert fordi de foregående kapitlene utdyper dem så nydelig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja denne ble en favoritt også hos meg. Når man leser såpass mye så skal det litt til å finne bøker som virkelig stikker seg ut i mengden slik denne gjorde. 1001-bøker lista er genial i så måte. Ikke fordi jeg har lest og likt alt jeg har funnet derfra, men sjansen er mye større for at man kommer over virkelige perler enn om man - eller, ihvertfall jeg - evner å rote fram på egenhånd. En både grov- og finmasket siling er gjort før bøker havner dit. The Goonies var virkelig mer en jeg håpet på, og trodde ved første øyekast.
      En lille digresjon - Var på lunch med en venninne her igår. Ei tredje kom forbi med en ukjent dame på slep. Etter 2 timer fant vi ut at vi hadde omgått hverandre i ungdommen, påvirket de samme hendelsene fra forsjellige ståsted og kjente og hadde vært med de samme menneskene på forskjellige tidspunkt. Verden krymper når man møter venner på gata i Perth utenom feriesesong og en ny bekjent viser seg å ha lagt an på eks'en. The Goon Squad right back at me :)

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...