onsdag 4. november 2015

"Trist som faen" av Ari Behn

Overrasket! Det tok 16 år før jeg fikk meg til å lese noe av Ari Behn, og hvem skulle trodd..?! - jeg likte fortellingene! Av en eller annen årsak hadde jeg fått for meg at jeg ikke kom til å like den tynne, lille flisa av ei bok som "hele Norge" strødde 5'ere og 6'ere over da den kom ut i 1999. De som kjenner meg vet at jeg rygger unna hyper i ekspressfart, og Trist som faen var definitivt ei av dem. Dengang da. Nå er det få som snakker om boka, men jeg ble minnet om den på forlagsmøte hos Gyldendal nå i høst. Ari Behn er nemlig ute med ny novellesamling, Tiger i hagen, og da jeg idag kom over Trist-boka til den nette sum av 7 kroner så må jeg si at det er vel den boka som til nå i år har vært verd hver eneste krone :-)

(For dere i Stavanger: Glem ikke Løvås Bruktbu! Der finner du perler på rekke og rad bare du gidder å lete!)

Ari Behn
Bildekilde: Kristian Gravvold
Inntrykket jeg sitter igjen med etter endt bok er at dette var da en svært så erfaren og reflektert 26-åring! Ari Behn har mye å fortelle på svært så mange og uforventede områder, og observeringsevnen er det lite å si på. Vi møter i hovedsak menn på forskjellig ståsted i livet, og hendelsene som forfatteren beskriver på en vellykket fortettet måte stiller mannen i et nådeløst sterkt lys. Her er det full utlevering av sjalu fedre, tømmerfellere, sjømenn, fabrikkarbeidere og emner som incest, kjærlighet og dødsfall berøres. På 94 sider - hvor mange av dem er blanke - får vi ikke mindre enn 15 historier. Alle er komplette. Men selv om ikke alle er like gode, så er et par av dem briljante. Språket er lettere østlandskpreget, et par av fortellingene er skrevet i tredjeperson, ellers er resten førstepersonfortellinger. Noe som gjør at man føler man kommer tett inn på forfatteren selv. Personlig likte jeg Nachspiel best, hvor Ari Behn portretterer en aldrende sjømann så aldeles på kornet, og avslutningen er like sjokkerende gjenkjennelig for meg som den sikkert er for mange andre med sjømenn i familien. Jo dette var faktisk bra. Og jeg er overbevist. Det kommer nok en Tiger i hagen til dette huset også skal du se! Trodde aldri jeg skulle skrive dette, men Trist som faen anbefales rett og slett!

Kilde: Egen bok - Utgitt: 1999 - Forlag: Kolon - Sider: 94 - Utfordring: GoodReads, Norske forfattere


En ikke-trist ballongferd i Namibia :)

22 kommentarer:

  1. Ja, jeg synes også den var verdt å lese.. Har blogget om den tror jeg, samt Vivian Seving og den forrige novellesamlinga hans.. Greit å lese bøkene når de er forbi hypetilstandene..

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har ikke hørt om verken Vivian Seving eller forrige novellesamling... Litt døv der, forstår jeg. Har imidlertid fått med meg Tiger'n, og den skal leses. Han hadde en fin presentasjon av boka på forlagsmøtet. Har du planer om å lese Tiger-boka?

      Slett
    2. Jeg skal lese Tigerboka, ja. Har reservert den på ebokbib, og skal prøve å lese den på mobilen. Hvis ikke det funker, så skaffer jeg meg den i papir.:)

      Slett
    3. Jeg var nok ikke helbegeistret for Talent for lykke (den forrige novellesamlinga) : http://artemisiasverden.blogspot.no/2012/08/talent-for-lykke-ari-behn-pa-lydbok.html Her er innlegg om Vivian Seving (den er litt morsom): http://artemisiasverden.blogspot.no/2012/08/ari-behns-bker-passer-for-lydbok-ogsa.html#more

      Slett
    4. Takk! Skal lese ved anlending. Feiret meg selv igår og i natt og langt ut på dagen idag så ikveld blir det tidlig på lading.. :)

      Slett
  2. Trist som faen har ikke fristet (før nå) men det var en selsom opplevelse å høre forfatteren snakke om Tigerboka på Forfatterne kommer. Vet ikke hva det er som får meg til å holde meg unna, om det er det at han innrømmet at novellene handler mye om ham og familien, eller om det rett og slett er det at han er gift med hun han er gift med. Får sniklåne bøkene uten å si det til noen... (Til jeg finner ut av hvor skoen trykker)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror mange har litt vondt i skoene...litt sånn der Se&Hør følelse, kanskje. Jeg likte presentasjonen av Tigerboka i Stavanger. Når jeg klarte å se bort fra settingen og lytte til forfatteren i stedenfor Ari Behn. Da fungerte fremføringen for meg. Litt spent på hvordan den er og hvordan den blir mottatt av media forøvrig. Jeg har ikke lest noen omtaler av boka ennå.

      Slett
  3. Hmmm... Interessant! Jeg har heller ikke lest noe av det han har skrevet, og det er egentlig mer enn rart! Jeg er av de som syns han er en kul fyr, jeg har til og med veksla noen ord med ham (om Se&hør, ferie på "hemmelige" sydhavsøyer og jakt! He-he: slett ikke sikkert jeg gjorde noe uforglemmelig inntrykk...) Ettersom denne er utgitt i -99, regner jeg med at den finnes digitalt hos Nasjonalbiblioteket, så får vi sjå om den blir skvisa inn før "Tiger i hagen" blir ledig på ebokbib. Takk for påminnelsen :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det kan godt være den finnes hos Nasjonalbiblioteket. Jeg fikk den for lite og ingenting i bruktbutikk, og den var vel verdt pengene som nevnt. Er det litt med Ari Behn som med Se&Hør - som ingen leser andre steder enn hos tannlegen? Boka er enkel å skvise inn. Den tar mindre enn en time å lese. Egentlig er han en kul fyr, det er bare kongefamiliesettingen jeg syns er noe "rar". Men så er jeg ikke akkurat særlig royalt interessert heller da... :)

      Slett
  4. Den leste jeg for flere år siden. Jeg leste den rundt samme tid som den kom ut og vant den i en konkurranse med hans signatur i. Jeg liker sære bøker, men denne novellesamlingen ble litt vel sær for meg:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var det som var litt rart for min del - jeg fant den mye mindre sær enn jeg trodde (var overbevist i utgangspunktet) den kom til å være. Jeg så for meg noe mindre håndgripelig, eller - rettere sagt, noe mere høytflyvende. Men så fikk jeg mye ut av tekstene likevel. Det var igrunnen den største overraskelsen. Og at det fortettede språket fungerte, selv om det hadde litt vel østlandsslang som jeg egentlig ikke er så glad i. Kjekt å få noe man ikke forventer, uansett hvilken retning det tar :)

      Slett
    2. Ja, man vet aldri hva man forventer av bøker. Det er derfor lesing er interessant for min del:) Skjønte en del av novellene av Behn, og noen var lenge og mange svært korte på noen få linjer, husker jeg. Til tross for at jeg liker det som er sært så var det ikke alt som fenget og av og til blir Behn for gåtefull for meg:)

      Slett
  5. (rett fra fordummende fordommer diskusjon hos Solgunn)
    Jeg leste denne for noen år siden, nettopp for å utfordre, eller underbygge disse fordommene. Den kan ikke ha gjort et varig inntrykk for jeg måtte inn å lese - oldtidsblogginnlegget - for å finne ut hvor min sko trykket. Det viktigste jeg fikk ut av det var klisjeer - og at jeg likte den siste fortellinga godt nok til at den - satte hele samlinga i et godt lys. Deretter må jeg ha glemt alt - eller bestemt meg for å late som om han ikke eksisterer. Kjenner ihvertfall at lysta til å lese Tigerboka ikke er til stede. Føler jeg har gjort mitt på fordomsfronten.

    (puh - tilbake til årets norskebøker -))
    Forresten - godt jobba med det hattebildet!

    SvarSlett
    Svar
    1. Er du ikke lei årets norskebøker? Ikke fordi de ikke er gode, men jeg kjenner jeg har store problemer med å lese mye norsk nytt. Valgets kvaler har aldri vært større. Derav kreative hattebilder. Jeg ville jo så gjerne få ei bio-bok til inn i rekken av Canada-bøker. Og tror du ikke Munro både var gammel nok for bio og dame for sin hatt. Herlig! Jeg har til og med lest boka allerede, men sitter og gnurer på omtalen til desember. For biosirkelen exclusive :-) Jeg kommer til å lese Tigerboka. Fordommene er nemlig ikke tatt liv av ennå. Det må ei bok til. Ja, det var nemlig klisjeer. Men de var pakket inn på en spiselig måte for meg. Og et par tre av novellene likte jeg veldig godt. Blant annet den siste, som du nevner. Gikk rett over på nyeste novellesamlingen til Kjell Askildsen igår. Det skumle er at jeg ikke er sikker på om jeg er like glad i den, to noveller ut i boka...

      Slett
    2. Nix. Ikke lei ennå. Spør meg igjen i desember.
      Dette til tross for at jeg sitter fast i Audun Mortensen, på andre uka. Seigpining, og ennå ikke halveis. Svært nær ved å avbryte. Svært mye jeg fremdeles gleder meg til å lese blant det nye. Men, Marianne, du har vel ikke tenkt å hoppe over Havboka?

      Når det gjelder Askildsen, turte jeg ikke går rett på den siste, uten å ha lest noe forut. Lånt 2 gamle på bib for noen mnd. siden, men rakk aldri å lese, og druknet i purregebyrer. Litt morsomt da at du foretrekker Ari -)

      (juhuu til biosirkelexclusive, har med skam å dømme ikke bestemt meg ennå.)

      Slett
    3. PS! Fant oldisinnlegget ditt om Trist og la igjen en liten anmodning der.... -)

      Slett
    4. Audun Mortensen? Der parkerte jeg. Havboka derimot ligger og lurer under pannebrasken. Veldig fristende, men har så mange bøker jeg vil leseeee. Jon Fosse trilogien kom inn dørene igår. Og Helga Flatlands Bli hvis du kan - alle tre. Og Askildsen bla... Leste Askildsen på UiS i forfjor. Hadde ei av novellene hans som innleveringsoppgave og likte den utrolig godt. Sleit litt med å se poengene hans i de to første novellene. Meningen bak, om det er noen? Jeg leter, men finner ikke - foreløpig. Det kan fort ta seg opp, som med Ari og sistenovella. Språket er mer elegant hos Askildsen, men bærer det samlingen? Vi får nu se. Jeg er ikke flink med novellesamlinger, derfor har jeg anskaffet meg noen i det siste. Atwood og Munro også. Foreløpig vinner mursteinene i lystlesingsøyeblikksvalgene, men jeg ser at noveller kan ha mye for seg. Man lærer osv... håper jeg...

      Slett
    5. Jeg er heller ikke flink med noveller/fortellinger. Liker det som regel mens jeg leser, men velger de svært ofte bort til fordel for andre ting - hovedsaklig romaner, (ehm og tv-serier -)
      Norskeplanen er å finne 3 bøker (kortlista) i hver kategori - da først skal jeg lese andre ting (med god samvittighet). Mangler 1,5 roman - og 1 i åpen klasse. Med høyde for blinkskudd som tar meg på senga. Askildsen får jeg ta med tiden. Ari - kun hvis du glødende anbefaler.

      Slett
    6. Ser ikke helt for meg at jeg kommer til å gløde av Behn.. men lese den vil jeg nok. Tror ikke jeg har 3 i hver kategori, kanskje det ikke er nødvendig. Leselysten må pleies med nennsom hånd her. Alt som lukter "tvang" skal kun foregå den 12. i hver måned.. derav den mer tilbakelente holdningen til tre i hver for BBP. Jeg nominerer ikke bare fordi jeg har lest heller. Må kikke litt på de norske av året. Jeg har en murstein jeg har lyst å lese, Slekters Gang. Men motivasjonen er ikke helt tilstede for 500+ akkurat nå. Først skal jeg feire meg selv og 50 på lørdag, så får vi se -)

      Slett
  6. Nå ble jeg faktisk litt overrasket :-) Jeg er også blant dem som ikke får det helt til å lese bøker som "alle" skal lese og "alle" liker. Men jeg kan gjerne lese dem etter noen år når hypen er over. Denne hadde jeg glemt eksisterte og jeg trodde vel heller ikke at den var noe for meg. Nå tenker jeg at jeg kanskje må lese den :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er ei flis av ei bok og tar ikke mye tid. Den er ikke dyp, høytflyvende og hjernemassekrevende. Den er lett tilgjengelig, variert og lett tankefull. For meg som ikke normalt leser mange novellesamlinger i året så var denne som snack å regne i forhold til Atwood og Munro's novellesamlinger. Smaken som baken. Nå har jeg lest Behn, og prøver meg nok på en til :-)

      Slett
  7. Jeg leste Trist som faen tidlig i 2009. Jeg hadde nylig flyttet fra Oslo til Hammerfest, og kjente nesten ingen der oppe. Den gangen var jeg veldig nysgjerrig på boka, som jo hadde fått så mye skryt. I ulikhet med deg, likte jeg ikke boka. Jeg opplevde den som en samling middelmådige skolestiler, og jeg slaktet boka i bloggen min den gangen. ;-)

    SvarSlett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)