tirsdag 17. mars 2015

"Unnskyld" av Ida Hegazi Høyer

Jeg har nå lest den mest irriterende og provoserende boka av året. Garantert! Ikke når det gjelder tematikk, ei heller er boka dårlig skrevet - heller så absolutt tvert imot. Det jeg imidlertid irriterer meg grønn over er hovedpersonen, jenta med fiskesnøret. Som representerer alt - og ingenting. Etter endt bok satt jeg igjen med en eneste tanke i hodet. Kan det virkelig være mulig å oppføre seg slik? Overkjørt i to år? Av en ung mann med en så tydelig personlighetsforstyrrelse at det formelig skriker fra boksidene? Svaret er ja. Og det mest provoserende? Jeg gjenkjenner mange av situasjonene! Grøss!!! Denne boka har rotet i grunnvollene kjenner jeg.

La meg rekapitulere essensen av denne hårreisende boka først. Ung kvinne møter fem år eldre mann. En mann som fremstår som verdensvant, uendelig kunnskapsrik og talefør som få. Den unge kvinnen jobber i barnehage og blir blendet av mannen, visdommen, kjærligheten og oppmerksomheten han viser henne. Hun faller som en flue og er villig til å gjøre hva som helst for å tekkes Sebastian, hans ønsker og vilje. For å vise at kjærligheten hennes ikke har noen grenser så lar hun en ring av fiskesnøre - som Sebastian en dag på stranden knytter rundt fingeren hennes som tegn på hans kjærlighet for henne - sitte på fingeren helt til fiskesnøret gror fast i huden hennes, blir en del av henne selv. Som den altoppslukende kjærligheten blir som en kroppsdel hun ikke kan kvitte seg med. Alt som virker for godt til å være sant, er som regel det. Også i dette tilfellet. Sebastian - den universitetsutdannede filosofen - som det viser seg plutselig egentlig heter Daniel, har en historie. Og utover i boka får vi frempek (historiske tilbakepek) på at alt ikke er som det tilsynelatende ser ut til på overflaten.  Etter hvert blir den unge kvinnen mer og mer urolig, og når den ene usannheten etter den andre avsløres utover i forholdet deres så avdekker de en en helt annen Sebastian enn den hun kjenner. Hun kan ikke lenger stole på ham.

Googler man ordet psykopat finner man følgende: "Psykopati er en personlighetsforstyrrelse kjennetegnet av affektive, mellommenneskelige og atferdsmessige symptomer. Disse symptomene inkluderer egosentrert tankegang, manipulerende atferd, overfladisk følelsesliv, manglende empati og ansvarsfølelse, dårlig atferdskontroll m.m." Akkurat der befinner Sebastian/Daniel seg. Og når den unge kvinnen tror at livet og situasjonen ikke kan bli verre etter to år i dette destruktive samboerforholdet, ja så blir det nettopp det.

Ida Hegazi Høyer
Bildekilde: dagbladet.no
For ei bok! Her har Høyer mestret det tilsynelatende umulige, nemlig å skrive en historie om to mennesker som man henholdsvis irriterer seg grenseløst over og tar mer og mer avstand fra utover i boka, men hvor det nettopp er disse egenskapene som driver meg som leser ubønnhørlig videre. Hvor langt er den unge kvinnen villig til å gå for å beholde kjærligheten? Hvor utslettende er det mulig å gjøre seg, men likevel fungere i jobb, familie og vennegjeng? Hvordan påvirker dette forholdet Sebastians egen psyke, og i hvilken retning? Det mest irriterende og ikke minst skremmende er at forfatteren pirker borti følelser, reaksjonsmønstre og oppførsel som ikke er ukjente for noen. Hvem har vel ikke justert litt på egne holdninger og meninger som ung og forelsket. Hvem har vel ikke tenkt at det går seg nok til, vi trenger bare tid til å justere oss til hverandre. Hvem har vel ikke følt at dette, akkurat dette, er den store kjærligheten, og den skal jeg holde på til Dovre faller. Men hvor går grensen mellom å naturlig tilpasse seg hverandre til å ende opp i et sykelig makt/underdanig forhold? For å intensivere historien har Høyer valgt å fortelle historien fra den unge kvinnens synspunkt i en retrospektiv førstepersons du/jeg form. Dette forfattertekniske grepet gjør at vi glimtvis og steg for steg får bakgrunnen til hvorfor situasjonen er som den er i nåtid. Det spesielle er at det i all hovedsak er Sebastians fortid som blir avdekket på denne måten, og som leser ser vi allerede tidlig tegnene på avvikende adferd som den unge kvinnen på det aktuelle tidspunktet ikke så eller valgte å overse.

I starten av boka vet vi ikke hva som er skjedd. Vi kjenner faktisk ikke nåtidens situasjon. Det eneste vi blir fortalt er at den unge kvinnen kommer hjem til leiligheten for å finne dobbeltsengen deres ute på plenen, ferdig oppredd. Og selv om vi ikke vet om dette er et humoristisk innslag fra hennes kjærestes side så aner vi allerede i ordvalget at noe skurrer, det ligger noe mørkt i kulissene som Høyer akkurat klarer å pirke såvidt borti, men som man ikke forstår hva er før etterhvert. Dette gjør forfatterene gjennom hele boka. Det er ulidelig irriterende. Ulidelig frustrerende. Og vannvittig dyktig gjort! Det er over ei uke siden jeg leste boka ferdig, men ennå kan jeg ikke legge den fra meg i hodet. Jeg ser for meg denne syke fiskesnøreringen som vokser seg verkende inn i fingeren på den unge kvinnen, og dette finner hun seg i uten å kny, hun bare ser på det som et positivt tegn på kjærlighetsforholdet. Han blir en del av henne. Jeg ser for meg den manipulerende Sebastian, både overfor kvinnen selv, men også overfor hennes mor og hennes venninner hvor sistnevnte selvfølgelig er imponert over både at han er såpass mange år eldre enn dem (fem er mange når man knapt er tjue) og er så ufattelig kunnskapsrik på tilsynelatende alle områder. Og jeg ser tittelen på boka, Unnskyld. En tittel som gjør meg vitterlig forbannet, fordi etter alt som har skjedd, etter alt hva Sebastian har gjort og fortiet, så unnskylder den unge kvinnen fremdeles at hun ikke kunne ofret seg mer og hjulpet ham bedre.

Dyktig gjort, Høyer - dyktig gjort! Anbefales!

Kilde: Egen ebok
Utgitt: 2014
Forlag: Tiden
Sideantall: 245
ISBN: 9788210053986
Utfordring: Norske forfattere, GoodReads

Jeg fisker heller selv jeg, med fiskesnøret der det skal være - på fluestanga!
Lakselv, Finnmark

.

12 kommentarer:

  1. Herregud hvor produktiv du er, kom inn her for å lese om Haggard, men havnet på Unnskyld. Irriterende, forbaska Unnskyld. Har egentlig ikke tenkt så mye på den etter jeg leste den, (bortsett fra snøret som fremdeles gjør vondt), men har endt opp med å diskutere den flere ganger bare den siste uka, og den vokser liksom i hodet mitt, uavhengig av teksten, og plottet, jeg slet med. Da jeg leste den første gang, var jeg mest opptatt av språket, lekenheten og vendingene, det var så flott at jeg maktet å fortrenge hvor nært plottet tidvis beveget seg nær egne opplevelser.

    Jeg tenkte nå, under omtalen din, at jeg er ikke sikker på dette med psykopatien, tenker bare syk, og kanskje er Unnskyldet, rettet mot det at hun ikke forstod - og derfor ikke kunne hjelpe?

    (Haggard får vente, kan ikke slite ut kommentarfelt heller -)

    SvarSlett
    Svar
    1. I opphisselsen over boka så ser jeg at jeg formulerte meg klønete i slutten. Jeg er helt enig, og har korrigert setningen til noe mer begripelig norsk. Språket og lekenheten ble for meg fortrengt til fordel for teksten og plottet denne gang, og jeg tror jeg kun i forbifarten nevnte at den var godt skrevet. Meget godt skrevet, faktisk. Den ligger og lurer på 1.plassen foreløpig når det gjelder BBP2014. Syk eller pSYKopat, vel. Han var helt klart påvirket av hendelsene og familieforholdene i barndommen, men jeg holder en knapp på at det hele utviklet seg mot/til psykopati. Jeg klarer liksom ikke å si "stakkars Sebastian" heller. Jeg orker ikke unnskylde noe, som man gjør når noen er syke, eller psyke. Jeg klarer ennå ikke se forbi psykdommen og finne et menneske der. (Sannsynlivis godt jeg ikke jobber som psykolog...). På ett eller annet tidspunkt ville jeg kanskje, muligens ha forstått bedre, men jeg må la det gå tid. Jeg er fremdeles opphisset over boka, jenta og Sebastian. Du skal se, at når jeg får boka på avstand så kan det være jeg føler annerledes. Men ikke nå. Nå er jeg bare provosert.

      Og - det var derfor denne omtalen kom med et pang rett etter Haggard. Jeg har latt boka synke en god del dager, men jeg ble bare mer og mer irritert og måtte få omtalen ut av systemet -) Dersom mengde mentalt engasjement fra min side skulle si noe om totalinntrykket av boka så er denne boka den som har tygget seg best fast de siste årene. Det sier ikke lite.

      Slett
    2. Jeg klarer heller ikke å si stakkars Sebastian, han irriterer vettet av meg, men jeg vet av erfaring at alle mentale diagnoser, eller ihvertfall, litterære mentale diagnoser gjør det, et annet eksempet er Eugenides' Marriage Plot, der var diagnosen klarer og definert, men han drev meg til vanvidd og jeg maktet ikke sympati. Sikkert meget uempatisk.

      Slett
  2. Heller ikke jeg er umiddelbart enig i psykopat-diagnosen. Jeg oppfatter ham aldri som følelseskald eller ond på noe som helst vis. Spik spenna gal, selvsagt, men ikke at han gjør alt han gjør, mot henne.

    For øvrig leste du boken på samme måte som en av mine kollegaer. Med sinne. Jeg blir så fascinert over alle følelsene forfatteren greier å vekke hos leseren. - Og like mange følelser som det finnes lesere.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror det er derfor jeg ble så forbannet. Jeg opplever ham nemlig følelseskald. Og beregnende. Han er fullstendig bevisst at han lyver om utdannelse, jobb (flere ganger), motorsykkel, skytevåpen, holder alle regningene skjult og er påtakelig kjærlig når han trenger det selv. Jeg er ikke blind for at jenta utsletter seg selv, hun irriterer meg grenseløst hun også, men det er jo derfor det blir så enkelt for Sebastian. Man skal ikke kimse av barndommen og hendelsen med broren. Jeg tror definitivt at dette er medvirkende til hvordan han er blitt, spesielt med tanke på all jobben han har hatt med å grave ned kisten i stuegulvet. Men likevel, og sett i lys av farens oppførsel, så tror jeg likevel at her er vel så mye arv. Med traume på toppen av det hele. Kanskje jeg blir mer forsonende etterhvert, men ja - enig. Denne boka vekker mange følelser. Og det er helt fantastisk bra!

      Slett
    2. Definisjon på psykopaten går videre så her: "Tilsynelatende kan det se ut som om psykopaten er bevisst ondskapsfull. I virkeligheten er han drevet av impulser og krefter som han ikke har herredømme over og som han heller ikke er klar over selv. Dette er viktig for oss å forstå fordi psykopatens virksomhet gir inntrykk av å være svært planmessig og gjennomtenkt." Jeg klarer ikke fri meg fra at dette er Sebastian.

      Slett
  3. Har hørt en del om denne. Leste en roman i fjor som tar opp en del av det samme, men hvor hovedpersonen var en ung kvinne og forfatterspire. Den ble litt for "Rose Maddersk" på slutten, men jeg husker fortsatt at jeg ble irritert hver gang hovedpersonen overså et faretegn eller lo/kysset vekk eller rasjonaliserte underminering og psykisk og fysisk vold.


    SvarSlett
    Svar
    1. Ganske så spesielt at ei bok irriterer og provoserer meg så mye som denne gjorde. På ett vis så liker jeg jo det. Det verste er når bøker bare passerer ubemerket. Skrivestilen til forfatteren et temmelig spesiell når man setter den sammen med synsvinkelen. Jeg har ennå ikke fordøyd boka ferdig kjenner jeg, noe jeg finner særdeles interessant! Jeg har ikke lest Stephen King boka du refererer til. Det er nok en forfatter jeg har på planen, de fleste bøkene hans allerede stablet opp i bokhyllene - kom inn med sambo for 15 år siden, sammen med en kilometer andre bøker. Tilsammen har vi sannsynligvis et helt liv uleste bøker foran oss, bare i egne hyller... Nesten litt skremmende hvor mye jeg syns jeg "må lese før jeg dør" :-)

      Slett
  4. Ser det er mange som har lest og falt pladask for boka. Usikker på om det er en bok for meg, men man vet jo aldri. Fin omtale og morsom innledning:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Ina. Innledningen bare kom over meg der jeg satt og skikkelig irriterte meg over den pinglete jenta... Boka står så langt i fare for å bli plassert øverst i sin kategori til Bokbloggerprisen vi skal dele ut senere i år for norske forfattere utgitt i 2014.

      Slett
  5. Wow! For en intens anmeldelse, denne boken skal jeg sannelig lese :-))

    SvarSlett
    Svar
    1. Da er jeg spent på hva du synes. Jeg tror ingen av dem som har lest boka sitter igjen uberørt, selv om det er forskjellige ting som det reageres på. Kos deg :-)

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...