lørdag 19. juli 2014

Ian McEwan - "Den Uskyldige"

Ja jeg vet jeg heller burde lese De Usynlige av Roy Jacobsen, men syns i utgangspunktet Den Uskyldige passet bedre som terrasselektyre. I etterkant kan vel muligens det diskuteres. Når så er sagt er dette den første boka mi av forfatteren - en forfatter som har mottatt en rekke priser, flerfoldige nominasjoner og mottok også (i lys av nåtidens hendelser ) i 2011 den noe kontroversielle prisen " The Jerusalem Prize for the Freedom of the Individual in Society." Dette er med andre ord en velrenommert forfatter, og det var vel nokså typisk mitt hell at jeg begynte å lese ei av de få bøkene som ikke har fått verken en pris eller en nominasjon. Noe som jeg forsåvidt kan forstå. Den ER imidlertid blitt filmet, med Anthony Hopkins og Isabella Rosselini i hovedrollene. Nok om historien rundt..

Vi befinner oss i Berlin på midten av femtitallet - et Berlin som på dette tidspunktet er revet mellom øst og vest, fortid og nåtid. Til byen kommer den 25 år gamle Leonard Marnham. Han er britisk, men er tildelt en jobb i et samarbeidsprosjekt mellom Storbritania og USA - en jobb som inkluderer både graving av tunnel, avlytningsutstyr og overvåkning av "den andre siden", med andre ord russerne. Marnham forstår aldri at han egentlig kun er en liten bonde i et komplisert sjakkspill, og blir skaltet og valtet med slik hans nestkommanderende finner det for godt. Marnham er også jomfru. Noe han svært gjerne ønsker å gjøre noe med. Han treffer da også Maria, en vakker, ung og tysk kvinne. Forholdet utvikler seg til kjærlighet, de blir samboere og verden ser lys ut. I skyggene lurer imidlertid Maria's eks-mann. Og møtet mellom ham og Marnham viser seg å bli skjebnesvangert.

Ian McEwan
Bildekilde:
literaryfestival.co.uk

Ikke så langt fra oppskriften til en god, gammeldags spionthriller dette - med overvåkning, russere, engelskmenn, tyskere og en vakker kvinne på ingredienslista. Men noe skjer. Selv om boka presenterer oss for traumene fra etterkrigstiden mellom Tyskland og Europa og også kommer inn på den britiske spionskandalen som hadde en ødeleggende og langsiktig negativ innvirkning på de anglo-amerikanske relasjonene så klarer aldri historien å fange meg. I utgangspunktet så fikk jeg svært så sterke LeCarré-vibber og McEwan har et veldig rikt og variert språk, men til tross for dette så blir jeg aldri trukket inn i historien. Kanskje det har noe med starten å gjøre? Den var nemlig ganske så kjedelig og historien bygger seg så sakte opp at det blir frustrerende. Den godeste Marnham virker heller ikke spesielt intelligent, og av og til får jeg lyst til å sparke ham bak og få noe gnist i fyren. Jeg trivdes rett og slett ikke sammen med Marnham, Han kjedet meg. Det fantes heller ikke noen rød tråd når det gjaldt spenningsmomenter ifm tunnelgravingen og overvåkningen. Hva hadde tunnelen der å gjøre i forhold til historien - egentlig?

En god spionroman skal være spennende, detaljrik og omfattende med mange sterke personligheter involvert og ikke minst ha et komplisert, likevel forståelig plot. Aller helst skal det komme overraskelser underveis, og karakterene skal være nettopp det - karakterer. Jeg fant ingen spenning, detaljene var veldig få, jeg fikk dårlig kontakt og ingen særlige følelser for noen i persongalleriet og det komplekse plottet var ikke-eksisterende. Men så klarer McEwan det umulige likevel da, nemlig å få meg til å lese boka fra start til mål. Det beviser nok engang, at dyktige håndtverkere kan besnære og forføre til tross for at innholdet ikke svarer til forventningene. Egentlig ganske så dyktig gjort av McEwan! Det blir ikke min siste bok, men den neste skal plukkes med større omhu :-)

Kilde: Egen paperback
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2007
Sideantall: 275
Språk: Norsk
ISBN: 9788205375734
Utfordringer: GoodReads


Joda - Apple produkter kan da saktens brukes til noe.... :o)

8 kommentarer:

  1. Jeg har ikke lest noe av forfatteren, men på leselisten står "Enduring love" ser jeg. Ellers vil jeg anbefale "De usynlige", akkurat som med Wassmo :)

    SvarSlett
    Svar
    1. :-) Ja det blir vel til jeg leser både Jacobsen og Wassmo. Ihvertfall i tide til prisen skal stemmes over. Jeg har Atonement og The Cement Garden som 1001 bøker fra McEwan. Det blir nok ei av dem først, tenker jeg. Men imorgen kommer Bookerpris longlist... sukk... når får jeg lest alt jeg vil? Aldri, tenker jeg :-)

      Slett
  2. (Var overbevist om at jeg kommenterte her igår, men noe må ha skjedd)

    Nuvel, ikke var det spesielt dyptpløyende, bare at jeg ikke helt vet hva jeg synes om McEwan. Har lest 3stk, og den siste jeg leste Sweeth Tooth (siste han ga ut tror jeg) likte jeg godt, men har forstått at den er utypisk og at de fleste er negative. Mener ihvertfall å ha lest det et sted. I tillegg har jeg lest Chesil Beach og Saturday, uten stormende jubel - helt ok, men thats it. Chesil bedre enn Lørdagen.

    ( og dobbelsukk, man får aldri lest alt man ønsker, det er vel derfor det er så viktig å sortere. Jeg må bli flinkere til å sile. Nakkegrep.)

    Jeg fikk med meg at du nå har kjøpt Bjørneboe, det var sikkert det at du planla å lese jeg hadde fått med meg og så overtolket det til å bety at du visste ALT om mannen. Jeg elsker Bs B. Ihvertfall gjorde jeg det da jeg leste den på videregående. Det får bli opp til deg å finne ut om den passer like godt for de LITT eldre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Bjørneboe i hus! Jeg vet litt om mannen, men langt fra mye. Best kjenner jeg til boka og historien rundt mottakelsen av Uten en tråd her til lands dengang boka kom ut. Og så erindrer jeg at jeg har lest Haiene en gang i hine hårde dager, uten at jeg detaljert kan huske innholdet i boka lenger. Husker bare at boka representerte Bjørneboe's syn på verden og handlet om makt mytteri (på ei øy,hvis jeg ikke tar helt feil). Førsteboka i Bestialitet-trilogien påbegynnes idag (alle tre kom i ei blekke), så får jeg se om bok 2 og 3 påfølger.

      Slett
  3. Så gøy at du også har lest Ian McEwan, sjøl om du ikke helt likte boka. Bare noen opplysninger: "Den uskyldige" skal ikke være en klassisk spionroman, det er mer en fiksjonell tidsvitneskildring (med drøssevis med fakta), hvor fokaliseringspunktet har utrolig mye å si. Det er kanskje derfor noen av de klassiske spionromaningrediensene, som du etterspør, mangler. Noe en kan spørre seg er derfor: Er Leonard en pålitelig forteller?

    Noe du ikke nevner i innlegget ditt, er humoren. Hele romanen er, fra ende til annen, fylt med britisk understatementhumor, ironi, parodi og satire. Det er en viktig kontekst. Men Ian McEwan er så herlig subtil at han kan være vanskelig å få tak på.

    Hvis du skal lese mer av McEwan, vil jeg anbefale deg "Sementhagen". Den er kort, mer alvorlig og mer spennende. Fortsatt god sommer!

    SvarSlett
    Svar
    1. Kommentaren din beviser nok engang at britiske bøker bør leses på originalspråket, for verken understatementhumor, ironi, parodi eller satire gjorde noe for meg i denne boka. Subtil er nok absolutt det rette ordet her ja... Jeg syns historien la opp til å være en spionroman som den ikke innfridde, samtidig som jeg var veldig klar over at mange av hendelsene var basert på fakta. Kombinasjonen fungerte likevel ikke for meg, og det er mye Leonards "feil". Kanskje det faktisk kom av at han ikke fremstod som troverdig? Godt poeng. For meg ble han nemlig kun et irriterende moment etterhvert som jeg ikke gadd å føle noen som helst sympati med. Jeg har et par andre McEwan bøker, men dessverre ikke Sementhagen. Mine andre to er også på norsk.. Vi får se når de blir plukket fram.

      Slett
    2. Der er du kanskje inne på noe, Marianne! Eller så bør en kjenne godt til forfatterens stil, form og språk på forhånd, og det er jo litt vanskelig om en ikke har lest noe av vedkommende før... Du får grunne litt på hvilken McEwan-roman som skal bli din neste. Her er de jeg har skrevet om, hvis det kan hjelpe:
      http://boktanker.blogspot.no/2010/01/first-we-take-berlin.html
      http://boktanker.blogspot.no/2010/06/lrdag-15-februar-2003.html
      http://boktanker.blogspot.no/2011/08/kjrlighet-og-kommunikasjon.html
      http://boktanker.blogspot.no/2014/06/bokhyllelesing-ian-mcewan.html

      Kos deg videre i sommer!

      Slett
    3. Fantastisk! Her skal det leses omtaler! Thx :o)

      Slett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)