tirsdag 28. januar 2014

"Mørke Grener" av Nikolaj Frobenius

Jeg er ennå ikke profesjonell nok ... til ikke å la meg påvirke av annen litteratur når jeg skriver bokomtaler. Synd, men sant! Dette tar jeg konsekvensen av, så derfor blir dette min første ikke-omtale her på bloggen. Og det av en thriller som jeg vet har blitt veldig godt mottatt.

Gyldendal sier følgende om Mørke Grener: "Jo Uddermanns barndomskamerat Georg hadde en foruroligende fascinasjon for katastrofer og død. Men han var også en gutt som vakte mye oppmerksomhet og undring. Var han et offer? Eller et «barn uten sjel»? Som voksen får Jo vite at Georg døde under et fengselsopphold, og han skriver en dokumentarisk roman for å prøve å finne ut av hvem barndomskameraten egentlig var. Romanen vekker oppsikt, men etter at Jo har snakket om den i et TV-intervju, begynner det å skje uforklarlige ting rundt ham. Bildører på vidt gap, en urovekkende mms fra anonym avsender, et innbrudd der ingenting er stjålet. Etter hvert blir det tydelig: Det er noen som følger med på alt Jo gjør, og som er i ferd med å invadere livet hans – ved hjelp av stadig mer drastiske virkemidler."

Etter to langt over gjennomsnittet litterære perler av noen bøker så falt nemlig Mørke Grener gjennom for min del. Det er veldig synd, men det sier like mye om meg som leser - og kanskje pittelitt om den litterære kvaliteten på krim og thrillere i forhold til annen skjønnlitteratur? (Ja, jeg vet jeg er på dypt vann her..). Min første reaksjon på Mørke Grener noterte jeg meg på GoodReads like etter boka var fullført, og der kan følgende leses: "Tjah.. Hva kan jeg si om denne. Helt ok historie uten at den beveget meg særlig. Veldig lettlest på en kveld, og greit plott. Satt igrunnen ganske så uinspirert tilbake, for jeg ønsket at det skulle være noe mer til boka enn en så altfor enkel slutt. Mest interessant var igrunnen utviklingen av den mentale helsen til forfatteren av "Krittet" - Jo Uddermann..."

Jeg liker veldig godt krim og elsker velskrevne thrillere, og er nødvendigvis ikke altfor opphengt i språklige kvaliteter dersom plottet er virkelig bra. Her vet jeg med garantert sikkerhet at jeg var veldig påvirket av spesielt Woolf's To the Lighthouse - boka som med stor sannsynlighet kommer til å bli årets litterære perle for min del. Jeg skal gjerne se den boka som i løpet av inneværende år vipper den av toppen... Veldig urettferdig med tanke på Frobenius, og veldig lærerikt for min del. Det er en tid for alt, og kanskje dette har lært meg at det bør gå noe noe tid mellom hver bok - spesielt like etter jeg har lest noe jeg har likt usedvanlig godt.

Jeg vil derfor linke til andre bokbloggere som har skrevet omtale av Mørke Grener, slik at synet på boka blir noe mer balansert og rettferdig.




Kilde: Fått fra forlaget
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2013
Sideantall: 275
ISBN9788205418318
Utfordring: Nye norske forfattere, GoodReads



Nedtelling - four days to go :-)



.

8 kommentarer:

  1. Synd du ikke likte den, men du dette er da ikke krim, selv om den er som en psykologisk grøsserthriller.. Og- Til fyret var bra, absolutt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har helt rett - dette er ikke direkte krim nei, mer en thriller enn noe annet. Det påvirker dessverre ikke inntrykket mitt i etterkant. I ettertid er det enkelt å være klok, men noe har jeg da lært - la fantastisk gode bøker får tid til å synke inn og "sette seg" før jeg starter noe nytt. Skal faktisk fikse litt på ikke-omtalen, for jeg tenkte thriller, men skrev krim... (av gammel vane?)

      Slett
  2. Svar
    1. Bare hyggelig! En velformulert omtale, som alltid fra deg!

      Slett
  3. Aha, det var deg. Jeg skrev i kommentarfeltet til Line at jeg nå ikke har lyst til å lese den fordi jeg lot meg påvirke av noen som sa den var for lett. 'twas you.
    Skjønner godt hva du mener med å la gode bøker synke inn. Det bedre bøkene er, jo bedre tak for de. Etter å ha lest feks Stridsberg var jeg nesten ødelagt for annen litteratur - i flere.... eh, timer -)). Jeg bare tuller.
    , og siden du er så produktiv for tiden - Paringslek?
    , kommer du noen gang til å lese den ferdig?

    SvarSlett
    Svar
    1. Spoooky! Jeg har nettopp pakket Paringslek i kofferten, sammen med pensumlitteraturen!!! Med andre ord Ingalill både i lydform (Renberg) og bokform på snowboard-tur. Det er jammen ikke verst til påvirkning, spør du meg :-)
      Og ja - I'll take the blame når det gjelder Mørke Grener. Det var ikke det at den ikke var god. Det var den forsåvidt, men virket så lettvint og enkel etter jeg hadde boltret meg i usedvanlig nydelig engelsk språk og diffus sjelevandring på vei til fyrtårnet. Jeg var rett og slett ikke klar over hvordan Woolf hadde sneket seg inn i hodet før jeg nesten var ferdig med Frobenius. Rett og slett forstyrrende, men - jeg har nå ihvertfall lært!

      Slett
  4. Veldig forutsigbar og ikke særlig sjokkerende, men godt skrevet og spennende for det. Måtte jo bare vite mer om hovedpersonens tankegang:)

    SvarSlett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)