tirsdag 15. oktober 2013

Biografisirkelen - Amelia Earhart av Kate Boehm Jerome

Bemerkelsesverdige kvinner? Ja det har vært og er et par av dem! Valget for denne månedens biografi i lesesirkelen til Ingalill falt likevel temmelig raskt på pionéren Amelia Earhart, både fordi hun viste at kvinner både vil, kan og tør og fordi hun var noe mer enn "bare" en kvinnelig pilot! Hvem visste vel at hun i tillegg var både forfatter, taler og fashion designer? For ikke å snakke om en aktiv feminist! Kanskje ikke en bombe, tatt yrket hennes i betraktning, men dette var på en tid da kvinnene ennå ikke hadde stemmerett. Det viser seg å være mer ved Amelia enn bare trangen til å fly!

Amelia Earhart
Bildekilde:
postalmuseum.si.edu
For å starte med begynnelsen... Unge frøken Earhart ble født i besteforeldrenes hus i Kansas i 1897, og de hadde det ikke akkurat problematisk økonomisk. Besteforeldrene hadde både hushjelper og kokk, og middagene ble servert på det fineste porselen. Det var imidlertid besteforeldrene som stod for pengene og hadde økonomisk kontroll. Amelia's far hadde nemlig store problemer med å beholde en jobb, og det var såvidt han klarte å betale for lånet på huset. Penger var alltid en bekymring i det Earhart'ske hjem, men Amelia som barn brydde seg lite om dette. Hun var en modig liten pike som utfordret guttene i både lek og vågale stunt. Etter en tid skilte foreldrene lag pga. farens manglende arbeidsinnsats og evne til å ta vare på familien, og det var først da hun var 19 år gammel og reiste avsted til en privatskole for piker i Pennsylvania at Amelia for alvor fikk begynne å leve sitt eget liv. Hun var flink på skolen, dyktig i all slags sport og veldig praktisk anlagt. Da 1. verdenskrig startet ble hun imidlertid sykepleier, tro mot sin overbevisning om at det var viktig å gjøre det som føltes riktig til enhver tid.

Amelia i kjent positur
Bildekilde: mchenrycountyturningpoint.org
Etter krigen gikk hun inn og ut av skolesystemet, usikker på hva hun ville gjøre med livet. Hun traff Sam som ville gifte seg med henne, men da Amelia innså at han ville kreve at hun skulle bli husmor så var ikke forholdet interessant for henne lenger. Hun driftet videre, helt til jula 1920 da hun og hennes far var på et flyshow i Long Beach, California. Fascinasjonen for fly ble født, og hun var for første gang oppe i et fly - som passasjer. Livet hennes falt plutselig på plass. Hun ville bli pilot! Det kostet flesk å ta flytimer, men alt Amelia hadde av penger gikk nå til dette formålet. Når hun ikke fløy lærte hun seg absolutt alt som kunne læres om flymotorer. Hennes første fly kjøpte hun med morens hjelp, det ble malt knallgult og fikk navnet the Canary. Amelia fløy på mange show, og etter at den kvinnelige flyinstruktøren hennes giftet seg og sluttet å fly (!) så fikk hun en mannlig stuntflyver som instruktør. Gnisten ble ytterligere tent, og Amelia ble giret på ta en flyrekord! Første rekorden hun tok var en høyderekord, og hun var den første piloten som tok et fly til fjorten tusen fot! Det var imidlertid rådyrt å fly, og etterhvert fant hun ut at det ikke var mulig å livnære seg som pilot. Hun solgte derfor flyet og kjøpte seg istedenfor en knallgul convertible.

Ut og inn av Columbia University. Ingen ro i rumpa. Hun ble fridd til av Sam igjen, men takket fortsatt nei. Hun ville da ikke stifte familie, hun ville fly! Jobb i Boston hvor hun tok seg av fattige barn. En viktig jobb som hun følte for, men den roet ikke kriblingen i kroppen særlig lenge. Så krysset Charles Lindbergh Atlanterhavet alene for første gang! Flere piloter forsøkte det samme, og mange av dem forulykket. Wilmer Stultz og George Putnam skulle bety vendepunktet for Amelia. Stultz ville fly med en kvinne for første gang over Atlanterhavet, og Putnam - som var forlegger i New York - skulle følge forsøket. Amelia ble valgt etter Putnam ble tipset om den vågale kvinnen. Det ble en farlig og strabasiøs tur hvor de var veldig nær å gå tomme for fuel da de endelig fikk Irland i sikte. Hvilken bragd! Og Amelia ble en heltinne! Putnam melket suksessen, og Amelia talte for store forsamlinger med ett mål for øyet: å tjene nok penger til et nytt fly! Putnam ble hennes manager og hun hadde over 100 offentlige taler på 6 måneder! Hun designet samtidig flyklær og ble editor for Cosmopolitan Magazine og skrev om fly og flyvning. I 1929 var Amelia den mest kjente kvinnelige piloten i USA. Hun kom på 3.plass i en distanseflygningskonkurranse over 8 dager og ble president i den første kvinnelige pilotklubben i Amerika. Så ble hun med å starte et av de første flyselskapene på Østkysten - The New York, Philadelphia and Washington Airway.

Amelia Earhart & George Putnam
Bildekilde: womenshistory.about.com
Samtidig var Amelia keen på å stadig sette nye rekorder. Sommeren 1930 satte hun tre nye fartsrekorder, og gjorde nå akkurat det hun alltid hadde villet. Så døde hennes far. Dette ble et vendepunkt i livet hennes, og Amelia så omsider behovet for en mann. George Putnam, hennes manager, ble det naturlige valget. Kanskje fordi hun da visste hun ville kunne fortsette å fly? Hun beholdt også sitt pikenavn etter ekteskapsinngåelsen. Uvanlig dengang, men hun var kjent som Earhart og ville leve videre som en. Da hun omsider bestemte seg for at hun ville bli den første kvinnelige piloten til å krysse Atlanterhavet alene så var det ikke nei i Putnam's munn. 20. mai 1932 var 5-års jubileet for Lindbergh's krysning og Amelia bestemte seg for å ta av samme dato. Hun var skeptisk selv, men etter en strabasiøs tur fant hun også Irland og landet blant kyr på ei eng. Mutters alene. Hun var blitt den første kvinnelige piloten som krysset Atlanterhavet solo! Amelia engasjerte seg politisk etter dette og ble medlem i the National Women's Party og jobbet aktivt for kvinners rettigheter. Ny rekord Honolulu - California ble tatt på strak arm, men det ble stadig vanskeligere å finne rekorder å slå. Det var etterhvert mange om beinet.

Amelia's siste rekordforsøk var å fly rundt jorda - langs ekvator. Det var ennå ikke blitt gjort tidligere, og hun ville ha med seg to navigatører på turen. De startet mars 1937 og første strekket California til Honolulu gikk smertefritt. Så hadde hun et uhell og krasjlandet flyet, med 2 måneders reparasjon som resultat. Navigatørene måtte trekke seg og hun fikk en ny navigatør til å fly med seg - Fred Noonan. De kom seg helskinnet fra Miami, via Puerto Rico, langs østkysten av Sør-Amerika til Venezuela, og så til Surinam og Brazil for å krysse Atlanterhavet og lande i Afrika. Da det kun var 7000 miles igjen av den 29.000 miles lange turen ble det radiotaushet. Det siste livstegnet fra Amelia var at hun lette etter et sted å lande - hun fant ikke Howland Island hvor hun hadde planlagt sin siste tanking av flybensin. Hva skjedde? Krasjlandet hun i Stillehavet? Verken Amelia eller Fred Noonan ble sett igjen. Ei heller har man funnet rester av flyet noe sted. Hvordan det gikk med Amelia Earhart er fremdeles et mysterium den dag idag, men det er ennå dem som tror at man vil finne restene etter flyet. - ett eller annet sted. Amelia var ikke bare en kvinnelig pilotheltinne. Hun brøt ikke kun rekorder. Hun åpnet også dørene for kvinner over hele verden. Hun var en pionér med mottoet: "Du kan gjøre hva som helst du bestemmer deg for!" Slik levde hun - og slik døde hun.

Førr ei dame! Jeg er veldig glad for at jeg valgte Amelia Earhart til biografisirkelen. Jeg har alltid vært nysgjerrig på livet hennes. Hun ble bare 40 år, men fikk jammen utrettet en hel del de årene hun levde. Og som hun levde - til fingerspissene! Jeg ble noe overrasket over boka da jeg fikk lastet den ned på Kindle'n min. Det var nemlig ei barne-/ungdomsbok mer enn en "voksen-biografi". Boka var likevel velskrevet og med flotte tegninger av både Amelia, flyene hun fløy og skisser fra livet hennes sånn ellers. Dette er ei bok som kan leses både av gammel og ung, og den vil garantert engasjere. En liten rarietet: Mitt eget motto har alltid vært: "Man får til det man virkelig vil!" Da jeg leste de siste linjene i boka Who was Amelia Earhart fikk jeg en oppvekker - der står det nemlig: "She was a pioneer who said: "You can do anything you decide to do." Nemlig! Sa Amelia og jei... :o)


Kilde: Egen ebok
Tittel: Who was Amelia Earhart
Forlag: Grosset & Dunlap (November 11, 2002)
Sideantall: 106
ISBN: 9780448428567
Utfordring: GoodReads, Biografisirkel


Fredagens solnedgang... Magisk!

.

11 kommentarer:

  1. Herregud for et kvinnemennesket. Føler meg nå, etter å ha lest dette, SVÆRT utilstrekkelig, Både som biografileser og døråpner. Visste nesten ingenting om denne flykvinnen fra før så til tross for at jeg nå kryper tilbake under dyna med mottoet, jeg får ikke til noenting for jeg har ikke tid - eller jeg ihvertfall klokere enn jeg var for 30min siden.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tøff dame, usikker skjebne. Moralen er: dra ikke ut på langtur uten GPS og mobiltelefon ;o)

      Slett
  2. Kanskje hun landet på en øde øy, og sammen med navigatøren skapte seg et eget, hemmelig samfunn - slik at det den dag i dag finnes en gjeng med beintøffe mini Ameliaer ett eller annet sted. Det hadde vært litt kult ;-).

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja der er det mange teorier ute og går, du - når det gjelder skjebnen til Amelia that is. Det nærmeste jeg kommer løsning på det mysteriet er i boka/filmen Sahara (skrevet av Clive Cussler) der Matthew McConaughey fant flyrestene til Amelia i Sahara og klarte å sand-surfe seg gjennom ørkenen med ei av vingene til flyet hennes som seil... Lenge leve Fantasy sjangeren :o)

      Slett
  3. Jøjjemæ, for ei dame! Knalltøff og så gøy å lese om..:) Rart med ddet der at man ikke finner noe spor, så den har vale landet i ett krater , langt inne i busj og utilregnelig villmark, eller ei sump, eller i havet.. eller tatt av en UFO? ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja gudene vet... Det er nok derfor hun er spennende også idag, for sålenge man ikke finner flyrester - så kan jo det meste ha skjedd...? :o)

      Slett
    2. Ja, litt som i TV-serien LOST?

      Slett
  4. For en kvinne! Det er jo egentlig litt trist at "vi ikke fikk ha henne" mer enn 40 år - for hvordan hadde verden vært om hun hadde levd i 40 nye år? Takk for flott og engasjert omtale!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Pia! Skikkelig duganes dame dette! Og så liker jeg mysteriet rundt forsvinningen. Kanskje hun fant seg til rette på en øde øy? Eller styrtet i Sahara?

      Slett
  5. Synes det er kult å lese om slike sterke kvinner! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det syns jeg også! Fantastisk pågangsmot og uredd som få!

      Slett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)