lørdag 15. juni 2013

Bokomtale - Biografisirkelbok, Freddie Mercury, Queen!

Hva kan være bedre enn å sitte og skrive bokomtale en lørdagskveld med Bohemian Rhapsody og Killer Queen på intens lydstyrke, rødvin i glasset og med sambo og ungene ute av huset! Yeyyhh... Det er tid for Ingalill's biografisirkel og jeg har lest Freddie Mercury - His life in his own words sammensatt av Greg Brooks & Simon Lupton. At jeg ville lese biografien til Freddie - vokalisten i Queen - ble bestemt sporenstreks da emnet ble populærmusikk. Jeg var imidlertid mer i tvil om jeg skulle lese Lesley-Ann Jones sin biografi eller His life in his own words. Endte opp med den siste, fordi her har Brooks&Lupton virkelig gått av veie for å sette sammen en livshistorie fortalt med Mercury's egne ord - samlet fra intervjuer og opptredener som han deltok i. Dette har selvfølgelig gått noe ut over selve språket og spesielt oppbygningen av boka, men til gjengjeld gir den et virkelig autentisk inntrykk. Med forordet fra Freddie Mercury's egen mor så vet jeg ihvertfall at familien hans står 100% bak denne utgivelsen. Ulempen er nok at en god del sensasjonelt og juicy stuff med stor sannsynlighet er utelatt, men det syntes jeg ikke gjorde noe.

Freddie som ung
Boka går gjennom alle fasene i Freddie og Queens liv. Det er vanskelig å se hvor Freddie starter og Queen overtar, for livet hans var musikken. Helt, fullt og totalt. Var han ikke studio, så skrev han på sanger eller gruppa var på turné. Det hviler imidlertid en sorg gjennom hele boka, til tross for den fantastiske suksessen Freddie hadde med bandet. Han fant aldri den store kjærligheten, og han innså hvorfor. Han var en pest og en plage å leve med. Han visste han tok altfor stor plass, var altfor kravstor og forlangte enda mer tålmodighet av partneren.
"I enjoy being a bitch. I enjoy being surrounded by bitches. Boredom is the biggest disease in the world, darling."
Freddie og Mary
Ikke rart at han slet i intime forhold! Hans store kjærlighet var Mary, men hun ble aldri hans kone. Alle problemene dem imellom til tross så endte hun opp som hans beste og eneste virkelig nære venn. Det var også hun som arvet hele hans formue. Freddie sier om seg selv og forhold:

"I really can't se myself married. No-one would marry me, dears... the dowry was too high. And if I wanted children I'd just go to Harrods and buy one. They sell anything there. Yes, that will do! I'll go to Harrods and buy one. Buy two, and you get a nanny thrown in!" 

Forholdet mellom bandmedlemmene i Queen var også veldig spesielt. De hadde nemlig en gruppe-policy hvor alle fire var likestilte. Freddie var ikke sjef selv om han var vokalisten. Alle fire bidro med selvskrevne sanger på platene, og flertallet valgte hvilke som skulle utgis. Selv om Freddie var selvskreven primadonna på scenen så var han solidarisk og jevnbyrdig bandmedlem. Queen var en suksess mer eller mindre fra starten av.
Det velkjente kostymet til
"I want to break free"
De var glamrock'ens nummer 1 med crazy kostymer og fantastiske sceneopptredener. Ikke bare fordi sangene var banebrytende, men også fordi de turte å bryte med tradisjonelle rockemusikalske tradisjoner. Det er nesten ikke et eneste instrument som ikke blitt brukt i en utgivelse. Gruppa spilte alle disse instrumentene selv, hadde ingen backing og ingen hjelp. Det var alltid noe nytt og revolusjonerende på gang når Queen kom med en ny plate, og den var garantert aldri lik forgjengeren!

Freddie på trening med The Royal Ballet
I 1979 fikk Mercury oppfylt sin store drøm som var å opptre med The Royal Ballet! Hvem skulle trodd at Freddie tok ballettimer og egentlig ønsket å bli ballettdanser? Både Bohemian Rhapsody og Crazy little thing called love ble koreografert og Freddie la stemmen til musikk fra London Symfoniorkester. Det fortelles at Freddie danset ballett så godt den kvelden at han fikk stående applaus fra et kresent ballettpublikum. Snakker meg om multikunstner!
"I love the fact that I make people happy, in any form. Even if it's just half an hour of their lives, if I can make them feel lucky or make them feel good, or bring a smile to a sour face, that to me is worthwhile."
Freddie Mercury gjorde også opptredener og sanger med andre kjente artister, og han var en nær venn av bla. Elton John, Rod Stewart og Boy George. Queen deltok på Live Aid som Mercury syntes var et aldeles fantastisk tiltak og det var like før han gav ut en sang med Michael Jackson i etterkant. Dette ble det imidlertid aldri noe av, og han skyldte på at de aldri var på samme tid til samme sted. Mellom linjene kan det imidlertid leses at Freddie syntes Michael Jackson begynte å bli noe sær...

 Det var aldri tvil om at Freddie var homofil, og det var han helt åpen med. "I am as gay as they come". Han gav imidlertid veldig få intervjuer og diskuterte svært sjeldent legningen sin. Som han sa - jeg er litt av alt, hele tiden. Egentlig var Freddie en veldig privat person, og det de aller fleste kjente til var scene-personligheten hans. Ikke veldig mange kjente til rastløsheten, sorgen over kjærlighetslivet som aldri ble som han ønsket det og hemmeligheten han bar på fra begynnelsen av 80-tallet. Mercury var nemlig HIV positiv allerede da. Freddie så på seg selv og Queen som eksepsjonelt originale og dyktige, og brydde seg døyten om hva media skrev om dem. De hadde fullstendig troen på seg selv, og det gjenspeiler musikken. Jeg hører fremdeles jevnlig på Queen :o)

"When I'm dead, I want to be remembered as a musician of some worth and substance. When I'm dead are they going to remember me? It's up to them. When I'm dead, who cares? I don't!..."

Freddies siste offisielle uttalelse kom samme kvelden som han døde - 23. november 1991...
"My privacy has always been very special to me and I am famous for my lack of interviews. Please understand this policy will continue."


Rest in peace!


Kilde: egen bok
Utgiver: Omnibus Press (Juli, 2009)
Språk: Engelsk
Sideantall: 176
ISBN: 978-1847726506
Utfordring: Biografisirkel, GoodReads


.





23 kommentarer:

  1. Jeg kan føle at du er fan, det siver ut imellom linjene og gjør godt, for jeg liker også Freddie og blir i disse dager trist hver gang jeg tenker på han - fordi jeg slumpet borti siste del av en dokumentar, kun den delen like før han døde, og det var hjerteskjærende.

    Det er dumt, for det er jo absolutt ingenting hjerteskjærende med mannen Freddie. Han framstår atletisk, energisk og sterk som en hest. Stø som et fjell. Visste ikke dette med balletten, men det sier seg egentlig selv, han gikk jo i ballett tights i de fleste tv-klipp jeg har sett -)

    So long Marianne, good work.
    Framsynt av deg å ha augustboka klar allerede nå, hva blir det?

    SvarSlett
    Svar
    1. Han ja - nok en favoritt hos meg på 80-tallet. Fantastisk stemme på den mannen! Cohen that is ;) Dessverre har han aldri avholdt noen konsert i Stavanger. Kanskje jeg skal finne frem en cd av ham idag!
      Freddie i ballettutstyr er noe av det som forfølger meg visuelt med den mannen. Og kostymet i I want to break free. En sammensatt mann, med mange styrker og svakheter som han var veldig åpen med selv. Til tross for at biografien hoppet noe i tid og repeterte seg selv så var det en utrolig bra bok å lese. Jeg tror ikke jeg fikk det frem i omtalen..
      Augustboka ble innkjøpt i februar by accident. Sigrid Undset's biografi og Kristin Lavransdatter stod ved siden av hverandre på boksalget. Jeg grafset med meg begge to. Godt jeg har spart den til nå da :)
      Og ja, jeg er fan av Queen. Dokumentaren har jeg ikke sett. Den skal jeg lete etter på nett!

      Slett
  2. Å, for en flott omtale! Jeg elsker Queen og Freddie. Tror jeg må finne frem ei Queen-plate i dag!
    Ingen tvil om at du må ha hatt en flott lørdagskveld!
    Ønsker deg en glad søndag!
    Pia

    SvarSlett
    Svar
    1. Det ble et par timer i musikknostalgi igår kveld ja Pia. Det var noen flotte timer. Tror det må være den kjekkeste bokomtalen jeg har skrevet. Herlig å se at det fremdeles - 20 år etter - finnes ihuga Queen-elskere der ute. Ingen over, ingen på siden, ingen engang i nærheten når det kommer til originalitet og musikalitet spør du meg :)

      Slett
  3. Fin omtale Marianne, av en mann med en flott stemme!! Jeg digger "Bohemian Rapsody" og "Don't stop me now" og får frysninger av "We are the Champions" og "Friends will b Friends". Spennende å lese mer om den godeste Freddie, jeg husker enda hvor still vi ble utenfor klasserommet da vi fikk høre at han var død.

    Ha en fin søndag :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Freddie hadde fantastisk stemme, og var mer enn gjennomsnittet interessert i opera. Det hørtes! Et naturtalent, og han hadde ikke engang en eneste sangtime... Han mener selv at det var pga at han røykte at han fikk denne litt toneklare, men likevel hese følelsen i stemmen... Elsker alle sangene du nevner, av en eller annen grunn ligger Killer Queen meg nærmest med Bohemian på en god nr 2. Mye godt å velge i når Queen puttes i CD-spilleren :)

      Slett
  4. Beklager at noen e'er falt ut, men å skrive på iPad er ikke alltid så lett...:(

    SvarSlett
  5. Eg fekk lyst til å lese boka - no med ein gong! 'Bohemian Rhapsody' er ganske enkelt noko av det mest geniale som er laga i rocken si historie, og det er nesten ingen som kan slå salige Freddy når det gjeld stemmeprakt.

    Eg vert like rørd kvar gong eg ser og høyrer dette klippet der Brian May syng 'Love of my life' - som ein hyllest til Freddy Mercury - og der publikum deltek på ein så inderleg måte:
    http://www.youtube.com/watch?v=w1ydSXHsc9Y

    SvarSlett
    Svar
    1. For den opptredenen har jeg kun ett ord - FANTASTISK!

      Slett
  6. Kjempefin omtale. Jeg var tidlig Queens/fan på 70-tallet og har vinylplater sv fem enda. Elsker Freddie og har blitt svært grepet av dokumentarer og konsertopptak på tv. Bohemian rapsody har jeg gaulet og sunget på hele livet:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe.. Er det ikke herlig! Av en eller annen grunn så er det alltid Killer Queen jeg kommer først tilbake til av sangene deres. Men de har jo så utrolig mange flotte. Som Berit nevner over her - Love of my life. Magisk! Bohemian Rhapsody - out of this world! For ikke å snakke om We are the champions! Der snakker vi gaule-på-sang ;o)

      Slett
    2. Og 'Another one bites the dust' - med bassriffet over alle bassriff! :)

      Slett
    3. Ja for ikke å snakke om den !!! :D

      Slett
  7. God omtale av en spennende fyr. Jeg får helt gåsehud av flere av sangene til Queen, for en stemme Freddie hadde. Som Ingalill dumpet jeg borti siste del av dokumentaren om bandet, og det var bare trist.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg skal jammen finne den dokumentaren. Ligger nok på nettet et sted. En flott fyr Freddie, men hadde - som de aller fleste store stjerner - et utfordrende liv.. og, han døde jo så altfor ung dessverre..

      Slett
  8. Hadde skrevet et lengre kommentar som forsvant, men vil uansett takke for god og interessant omtale.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Lise. Hyggelig å høre :o)

      Slett
  9. Utrolig flott bokomtale!! Freddie Mercury er litt av en helt hjemme hos oss, så denne boken kunne jeg godt tenke meg å lese!! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Lettlest og grei, selv om kronologi er litt off og et par ting repeteres noen ganger. Det er imidlertid resultatet av at uttalelsene til Freddie skal bli så autentiske som mulig, ifølge forfatterne. De har et innlegg i boka på hvordan all teksten ble til og hvorfor de laget boka som de gjorde. Jeg syns den var veldig bra, og skrevet i "jeg" form fra Freddie's side. Troverdig!

      Slett
  10. Bra omtale:-)

    Jeg så også siste del av den dokumentaren som er nevnt ovenfor her og den var veldig trist. Selv om jeg ikke har noe særlig (les: ikke i det hele )tatt forhold til musikken hans så er det trist med alle disse skjebnene innen musikk.

    Anbefaler det å se dokumentaren. Jeg ble sittende og se uten at jeg er særlig musikkinteressert.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Karin :) Skjønner at jeg har gått glipp av noe her når til og med ikke-fan av Queen blir sittende foran boksen! Jeg skal spare den til en regnfull dag (ikke fordi det behøver å bli så lenge til ;)

      Slett
  11. Der fant jeg boka til neste biografisirkel :-) gjett om jeg gleder meg!!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Solid bart ja, det skal han jammen ha! Ernest Hemingway's bart ble nå litt vel ... kjedelig... :-)

      Slett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)