tirsdag 7. mai 2013

Bokomtaler - "Hysj" og "Hva er det med mor" av Vigdis Hjorth

Vigdis Hjorth fikk kritikerprisen i kategorien beste skjønnlitterære voksenbok i 2012 med Leve Posthornet, hun drikker hver dag, hun har sittet inne for fyllekjøring, hun har fått ei av de første barnebøkene sine, Jørgen + Anne = sant fra 1984 filmatisert og hun skriver om sex, horer og alkoholiserte mødre med en overbevisning andre kun kan misunne. Hvordan jeg har klart å unngå Vigdis Hjorth alle disse årene er meg en stor gåte! Men nå, nå har også jeg funnet Vigdis Hjorth, og kan igjen konstatere - at den som sparer, den har... - mange veldig bra bøker tilgode :o)

Den første boka jeg leste av Hjorth var den lille romanen Hysj som ble utgitt i 1996. Ei nydelig lita bok om ei hore. Ja, nettopp! Nydelig. Henny er alene og bor for seg selv i en liten leilighet i Oslo. Hun har en 12 år gammel sønn som bor sammen med sin far og som hun skriver brev til hver 4-6 uke, ellers består livet av jobben og ensomme, lange dager uten noen særlig form for det man kan kalle normal voksenkontakt.
"Hun betrakter det ikke som noen tilfeldighet at hun var prostituert, i den grad hun tenkte på seg selv som det. Hun mente heller ikke det var noe avgjørende eller særlig i livet hennes. Det var arbeidstiden, at hun sov om dagen, i likhet med de nattarbeidende på sykehus, drosjesjåfører, resepsjoner. At gatene lå tomme når hun kom hjem gjennom byen, at hun visste hvordan lyset faller om natten og skifter gjennom året."
Henny holder avstand til kundene sine, og prater aldri med dem. Helt til en spesiell mann tar større og større del av tankene hennes, og det går så langt at hun ønker å kommunisere med ham. Hun ønsker å prate, være der for ham, ønsker å si at hun bryr seg, at hun føler, at hun er et menneske på samme måte som ham selv. Hun forblir imidlertid stille, sier aldri noen ord. Istedenfor begynner hun å spionere på Rolf Meltvedt., og gjennom hennes øyne får jeg som leser følge trekantdramaet som utspiller seg i familien hans. Det er en sår roman med en trasig sluttt. Det er en roman som i all hovedsak handler om forholdet mellom mann og kvinne, de samfunnsmessige vilkårene for kommunikasjon og om lengsel, savn og tilhørighet. Det er en nydelig bok om ensomhet. Den er som et poetisk landskapsmaleri.
"Mørket flyter. Fjellenes skygger er blå. Hengealmen kaster et blått lys over plassen og gir henne følelsen av å gå hjem under vann, i havet. Dyrene beveger seg langsomt og uten lyd. Snart kommer lyset, rommet hvelver seg over byen, og hun kjenner en fred bare den som lever alene utvikler evnen til å motta."

Min andre roman fra Hjorth - Hva er det med mor - er igjen en bok om kvinner. Denne gang to kvinner. Den ene en alkoholisert mor, den andre er datteren hennes Mari. En datter som i tenårene forsøker å finne ut hva slags mor hun egentlig har, hvordan moren påvirker henne med alkoholforbruket sitt og hva Mari egentlig føler rundt det å ha ei mor som som ikke akkurat er som alle andre mødre.
"En gang, da jeg var mindre, sa jeg til henne at hun var nesten perfekt, at det bare var én ting. At hun ville vært perfekt hvis det ikke var for dét.
Det er ikke ditt, sier hun. Driter jeg meg ut, har det ingenting med deg å gjøre. Du behøver ikke like meg. Ikke forsvare meg. Du kan ta avstand fra meg. Du kan si: Mora mi er teit. Jeg forakter henne. Du kan si: Moren min drikker. Til venner, lærere, alle, hvem som helst, det er din rett, meg gjør det ingenting."
Ut fra historien føler jeg som leser at Mari virkelig syns moren er perfekt, bortsett fra faktumet med altfor høyt alkoholforbruk. Som leser blir jeg presentert for morens alkoholforbruk i dagliglivet. Moren drikker til langt på natt, veldig ofte helt alene mens hun skriver, maler eller bare funderer over livet. Hun drikker også i sosiale lag og skjuler ikke at hun har et altfor høyt alkoholinntak. Moren er ærlig overfor seg selv og alle andre og hun snakker ofte om sin egen avhengighet, friheten hun føler over livet hun lever og at andre står fritt til å dømme henne som de vil. Hun har gjort sine valg og står for dem. Mari tenker ofte over hva moren sier og blir sjelden og aldri skremt av misbruket, selv om hun kan føle seg beklemt iblant. Spesielt når hun har med seg venninner hjem som ikke kjenner morens avhengighet. Mari forsøker å tenke egne tanker og ha egne meninger, men merker ofte at hun tenker og mener det samme som moren. Bortsett fra at hun ikke vil ende opp som alkoholmisbruker. Mari ønsker å være normal..
Vigdis Hjorth
Bildekilde: volapuk.no
"Hun sitter oppe om nettene og drikker. Før hendte det jeg våknet av at hun satte på musikk og danset; gikk jeg inn i stua, var hun full og ikke til å snakke til, så jeg sluttet å gå inn, jeg var mye mindre da. Var musikken så høy atjeg ikke fikk sove, gikk jeg inn og tok kontakten ut av stereoanlegget uten å si noe og la meg igjen. Jeg forstår meg ikke på henne, men det behøver jeg kanskje ikke, det er det jeg spør meg selv om...."
 Hva er det med mor er ei litt tung bok. Jeg vet imidlertid ikke om jeg syns den er trist. Til det er ærligheten og åpenheten for stor. Jeg kan imidlertid ikke fri meg helt fra å tenke om boka tar opp forfatterens eget syn på alkohol og det å drikke hver dag, som jo Vigdis Hjorth selv har gått ut og sagt at hun gjør. Ifølge Hjorth selv så trenger hun å bli full for å slappe av, men at hun aldri skriver i fylla. I boka skriver Mari's mor i fylla, men kaster alltid det hun har skrevet i fylla i søpla dagen derpå. Aner jeg en parallell? I et intervju med universitas.no lærer jeg følgende om Vigdis Hjorth:
"En sen sommerdag i 2009. Vigdis har vært på sin daglige joggetur rundt Nesøya. Hun har masse champagne fra 50-årsdagen stående og har sin egen lille private fest i hagen. Hun er glad og full. Utpå kvelden får hun så innmari lyst på røyk. Så lyst at hun bare må ta taxi til butikken. Men hun finner ikke mobilen. Hun bruker nemlig å gjemme mobilen når hun drikker. Det er for å unngå å skrive teite meldinger i fylla. Det ligger et ukjent antall mobiltelefoner gjemt rundt omkring i huset. Så hun kjører til butikken. Det går helt fint til hun sneier speilet på en annen bil.
Rettsaken kommer og straffen blir en bot på 50 000 kroner, inndratt sertifikat og en dom på 30 dager i Sandefjord fengsel. Det svir å kjøre til butikken for å kjøpe røyk med 2,2 i promille."
Et ikke helt vanlig syn på alkohol og bilkjøring... Og kanskje en traumatisk nok opplevelse? Ihvertfall resulterer hendelsen i at Vigdis Hjorth skriver nok ei bok - Tredve dager i Sandefjord - om oppholdet i fengselet. Hun vet å hente inspirasjonen hjemme... Hva er det med mor ble imidlertid skrevet i 2000, som er 9 år før fengelsesoppholdet for promillekjøringen. Det aner meg at livet til Vigdis Hjorth har vært en lang fest som langt fra er over :o) Jeg har flere bøker av Hjorth i hylla. Denne dama begynner jeg virkelig å like!


Hysj 
Kilde: Egen bok 
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 1997
Sideantall: 105
ISBN: 9788202167288
Utfordring: GoodReads, Norske forfattere

Hva er det med mor
Kilde: Egen bok
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2001
Sideantall: 127
ISBN: 9788202201746
Utfordring: GoodReads, Norske forfattere



Flashback til Antigua...

17 kommentarer:

  1. Jeg har også fått sansen for denne dama i det siste! Jeg har ikke akkurat vært ubevisst henne før, men aldri riktig blitt virkelig fan før nå. Jeg gleder meg til å lese "Hysj!" (og flere!).

    SvarSlett
    Svar
    1. Hysj var rett og slett ... spesiell. Det hadde vært interessant å høre hva du synes om den lille boka. Jeg falt virkelig for den.

      Slett
  2. Jeg synes Vigdis Hjort er en modig og ærlig forfatter. Har lest flere av henne men ikke de to du skriver om. Man kan jo undre seg om hun bagateliserer hvordan det er å være barn av an misbruker.. Har hun barn selv?
    At hun bruker seg selv og egne erfaringer i forfatteskapet tviler jeg dermed ikke noe på.

    Fin omtale Marianne.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det, Anita :-)
      Ja hun har barn selv. 3 stk og ihvertfall ett barnebarn såvidt jeg husker jeg har fått med meg. Jeg har foreløpig lest for lite av Hjorth til å mene noe veldig sterkt om henne - enda. Jeg likte imidlertid begge disse to bøkene, hver på sin måte. Kanskje spesielt Hysj, som virkelig gjorde noe med meg. Det er noe med skrivestilen i Hysj som står i så sterk kontrast til innholdet at det ble rent ut ... vakkert.

      Slett
  3. Har ikke lest noe av henne. Men jeg kjenner at jeg er veldig nysgjerrig på bøkene hennes. Og innlegget ditt er muligens det som får meg endelig til å lese noe av henne. Hun var på ungdomsskolen og holdt foredrag. Og hun hadde vært veldig morsom, det synes 16 åringen og læreren. Læreren sa at hun var rene skuespilleren.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har etterhvert som jeg har googlet dama forstått at hun virkelig er en fargeklatt. Jeg kan godt forstå at 16-åringene kan ha funnet henne veldig morsom. Jeg kunne selv tenke meg å oppleve henne "live". At hun bruker egne erfaringer i bøkene sine tviler heller ikke jeg på, og klarer kunsten å provosere akkurat nok til at man begynner å tenke - uten å bli irriterte, verken på persongalleriet eller forfatteren selv. Tredje Hjorth-boka i hylla er "Snakk til meg". Jeg skal ha en liten Hjorth-pause, men kommer nok sterkt tilbake. Kan definitivt anbefales :)

      Slett
  4. Jeg tror jeg skrev i min omtale om MOR at det var ønsketenkning, fra alkoholikerens side, for har man først havnet utpå, er det vel på denne måten man vil bli sett.
    Jeg blir så glad over at flere og flere leser vigdis, skal man drive blodfan virksomhet er det greit å ha noen å snakke med!

    SvarSlett
    Svar
    1. Vigdis har virkelig noe for seg! Jeg ønsker å lese mer, både om og av henne. Hadde det ikke vært for deg så hadde jeg nok ikke plukket opp Hjorth i utgangspunktet. Ihvertfall ikke nå. Ennå. "Snakk til meg" venter i hylla. Og MOR er nok virkelig ønsketenkning fra alkoholikerens side. Virkeligheten er en helt annen. Det har jeg fått erfare. Heldigvis var det ikke min mor :)

      Slett
  5. Så fin omtale! Jeg har bare lest Tredje person entall og Snakk til meg av Vigdis Hjort. Men jeg likte begge bøkene virkelig godt. Så jeg kunne godt tenke meg å lese mer Hjort.

    SvarSlett
    Svar
    1. Prøv deg på Hysj Astrid Terese. Den var kort og vakker :)

      Slett
  6. Jeg leste "Takk, ganske bra" som tenåring, og avskrev Hjorth for evig og alltid. Nå har jeg ombestemt meg og er klar for å gi henne en ny sjanse. Ingalill har drevet lobbyvirksomhet lenge nok, og etter ditt innlegg ble jeg overbevist, Marianne. Det er tilfeldigvis "Hva er det med mor" som står i hylla, så da blir det den. Hva mente du forresten med at den er tung, men ikke trist?

    Hehe, den som sparer, den har, ja. "Sparer" jeg mer nå, må jeg flytte inn hos naboen:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe.. ja vi er noen hamstere med overutviklet samlemani hele gjengen. Nå har jeg begynt å gi bort. Jepp - JEG, dronninghamsteren, GIR bort bøker. I nøden osv... Jeg får nemlig ikke kjøpe flere bokhyller...(ennå;)
      Når det gjelder Hva er det med mor så er det vel mer innholdet som er tungt å lese. For meg. Jeg har hatt alkoholproblemer tett innpå meg i familien. Synspunktet som Mor har på seg selv som lykkelig alkoholiker som ikke andre trenger å bekymre seg over blir noe feil med det jeg har i ryggsekken. Likevel likte jeg boka. Spesielt siden både språk, skrivestil og innhold er så forskjellig fra Hysj, som jeg sålangt har likt best fra Hjorth.
      Jepp, det er lobbyisten Ingalill som fikk meg på Hjorth-sporet. Det er jeg igrunnen glad for. Har hørt litt ymse om tredjeboka jeg har i hylla, Snakk til meg. Etter en liten pause prøver jeg meg nok på den også.

      Slett
  7. Jeg har alltid hatt et godt øye til Vigdis Hjort, selv om jeg ikke har lest mange av bøkene hennes. Hun ble en del av min feministiske bevissthet. "Hva er det med mor" likte jeg, selv om det med alkohol(mis)bruken på en måte ble litt...forherliget. Men etter det du skriver skjønner jeg det bedre, og at det muligens er en link til Hjorths eget liv. Som en pekefinger til rusmisbruk i hjemmet er den nok ikke, til det er den altfor lite formanende. Og datterens stemme kommer ikke godt nok frem. Likevel fikk jeg nå lyst til å lese flere av bøkene til Hjort - takk for gode omtaler :)

    SvarSlett
    Svar
    1. En ting som Hjorth har klart med begge disse to bøkene jeg har lest av henne er å få meg til å tenke. Tunge eller lette tanker. Det betyr mindre. Det å provosere tanker, teller. Det virker merkelig at hun har skrevet begge disse to bøkene, for de er temmelig forskjellige. Noe som sier meg at jeg nødvendigvis ikke kommer til å like alt av Hjorth, men det gjør ikke så mye. Ikke mange forfattere som har klart å interessere meg på denne måten. Det liker jeg :) Kjekt du likte omtalene. Jeg likte bøkene!

      Slett
    2. "Fransk åpning" var den første jeg leste av henne, den kan jeg anbefale. Ja, det er ikke mange forfattere som klarer å provosere frem tanker slik!

      Slett
  8. Hehe, jeg skrev særemne om Vigdis Hjorth på videregående. Da leste jeg blant annet Hva er det med mor, og to til. Likte bøkene veldig godt. Eneste er at noen av bøkene hennes er så korte! Det blir litt kjedelig. Jeg liker lange bøker :-)
    Men jeg var den gang da i den alderen hvor jeg omtrent aldri hadde lest "ordentlige" bøker, bare kjipe ungdomsromaner hvor største krisen er når pappa sier nei til overnattingsbesøk med gutter.. Så Vigdis Hjorth ga meg en invitasjon til en annen type bøker, kan du si :)
    Men min favorittbok av henne er og blir Fordeler og ulemper ved å være til. Den anbefaler jeg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Heisan,
      Jeg kommer nok til å pløye meg gjennom forfatterskapet til Hjorth ja, og Fordeler og Ulemper er herved notert. Hun skriver definitivt en annen type bøker ja, og de treffer meg. Enig i at de er korte, men likevel gode! En flott forfatter!

      Slett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)