torsdag 11. april 2013

En gapskratt forlenger livet :o)

Ikke ofte jeg ler så jeg griner når jeg leser blogger, men av og til kommer man rett og slett - sånn aber plötzlich og helt tilfeldig - over mennesker der ute på det store vide internettet som virkelig kan skrive så humoristisk at tårene skvetter og latteren gjaller.

Kanskje det er fordi jeg etter 13 års intens påvirkning fra en pedal-gal samboer nå omsider har kjøpt meg min første skikkelige sykkel og er blitt medlem av den tohjulte sykkelmafiaen som fliser rundt på landeveiene i vårt langstrakte land at denne bloggeren traff meg? Mulig det, men jeg kan ikke la være å dele med meg innlegget Tufs i Tights... fra bloggen Iskanten. Her snakker man hodet på den berømte spikeren indeed :o)


.

6 kommentarer:

  1. Takk for link! Det var fantastisk morsomt :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja denne falt jeg for :o) Altfor morsom til bare å passere! Puttet ham på blogglista mi - han skal definitivt følges.

      Slett
  2. Denne var strålande. Blei øyblikkelig sendt vidare til ei veninne som er gift med ein slik ein.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har bedrevet hard motstand mot å adoptere nok en hobby fra sambo'en, og har klart å holde ut i 13 år. Nå har jeg imidlertid kastet inn håndkleet og kjøpt meg egen sykkel. Irriterende nok er det HERLIG å komme seg på hjul! Innrømmelsen sitter dog langt inne... I jakt etter gratis sykkeldagbok på nettet ramlet jeg over fyren her. Utrolig morsom, og med forbausende selvinnsikt til "middelaldrende" mannlig syklist å være :o)

      Slett
  3. Artig Artig.
    Tror jeg må putte han i blogglista mi også. På høyresiden blant mosjonistene, der jeg har ryddet plass til deg og din splitternye sykkelblogg også.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du gir deg ikke, forstår jeg :o) Sykkelblogg har jeg ikke tenkt på, gitt. Det får holde at jeg i egen venstremarg på bloggen har linket fremdriften kilometermessig. Sambo'en har selvfølgelig sånn derre sykkelcomputer som regner og måler og gjør alt utenom å tråkke på pedalene for ham, og truer med å prakke på meg også en slik en. "Så kan vi se og sammenlikne fremdriften vår"... var ideen. Ikke pokker om jeg skal sammenlikne meg med noen som helst - unntatt meg selv.. Og det skal foreløpig passeres i stillhet. Blodsmaken som sitter igjen i panna etter endt sykkeltur hengende over rattet som en strandet hval skal ikke publiseres til allmenheten - ihvertfall ikke før jeg har fått noe som likner på kontroll over tohjulingen... MEN - man skal vel aldri si aldri, så hold gjerne av en plass i margen en liten stund til ;o)

      Slett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)