mandag 22. april 2013

Bokomtale - "Vareopptelling" av Erlend Loe

Jeg hadde ikke lest noe av Loe før Doppler ifjor. En selsom, rar og fantastisk bra bok om en underlig mann. Jeg var derfor temmelig nysgjerrig på den nye boka Vareopptelling, både fordi den kom fra Loe - men også fordi den handlet om en eldre forfatter som tar hevn over dårlige anmeldere. Er det grunn til å passe seg her tro? ;o)

Vareopptelling skuffet meg imidlertid en smule... Nina Faber, den aldrende lyrikeren som aldri helt har fått tidsånden i bøkene sine til å stemme med den virkelige verden, er like sær og rar som jeg ønsket at hun skulle være. Faber har nettopp kommet ut med en diktsamling, "Bosporos". En diktsamling som får nokså blandet mottakelse. Selv har Nina ikke helt hatt troen på denne boka, men forleggeren har rost den opp i skyene, så det er egentlig med stor optimisme om å komme tilbake - og kanskje helt i toppen - at det klikker helt for henne når en av anmelderene i Ninas øyne er fullstendig urimelig. Det kan hun definitivt ikke akseptere, og bestemmer seg  derfor å gjøre noe aktivt med saken. Det er payback-time!

Herfra og ut er det Loe's hverdagslige absurditeter som tar over, men uten at jeg egentlig syns boka blir helt fengende. Jeg slites nemlig mellom følgende - Er dette ei bok om å bli gammel som forfatter? Er dette egentlig like mye Erlend Loe's historie og tanker om hvordan det er å leve som forfatter?  I ett av intervjuene jeg så med Loe på Bokprogrammet så er det helt klart at han drar paralleller mellom seg selv og den aldrende Nina Faber i Vareopptelling. Jeg synes likevel ikke at den vinklingen gir meg så mye. Skriver Loe dette for at jeg som leser bør sitte igjen med følelsen av at jeg må være mer overbærende med (eldre) forfattere? Utvise mer respekt? Eller er dette et kraftig sidespark til bokanmeldere som såden -  hvor skruppelløse de kan være - som her, hvor Kulpe uten å blunke kan foreta et karaktermord på Faber? Er dette ei bok som anmeldere bør ta til seg?

Jeg ser ikke helt poenget med boka, rett og slett. Den er for kort til å underbygge noen gode svar til spørsmålene mine, den er litt for nær virkeligheten til at absurditetene fungerer for min del og jeg ser ikke helt hva Loe egentlig vil formidle. Jeg humrer jo av absurditetene, men jeg syns Loe drar hevnen til Nina Faber noe langt - spesielt i seansen hjemme hos Kulpe. Jeg får på en måte medfølelse for Nina og forakter måten bokhandelen terminerer hennes boksigneringsavtale på, likevel forakter jeg henne like sterkt fordi hun oppfører seg slik som hun gjør. Man kan ikke gå rundt og gjøre med andre mennesker akkurat som man vil! Men hva er det jeg selv sier? Her er jo nettopp poenget! - for det er akkurat slik Nina Faber blir behandlet! Så - gi meg en grunn til hvorfor ikke hun skal få lov til å ... *SPOILER ALERT*... ta livet av bokhandleren som terminerte boksigneringsavtalen hennes eller slå Kulpe i svime og voldta ham når han er bevisstløs? Bokhandleren tok livet av Nina Fabers gnist og Kulpe voldtok boka hennes uten å blunke.

Joda, Loe kom i mål med Vareopptelling for min del. Men bare såvidt denne gang.

Kilde: egen bok
Utgitt: 2013
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Norsk
Antall sider: 129
ISBN: 9788202409524
Utfordring: GoodReads
 
 
Ikke helt, men nesten... Eiffeltårnet i Las Vegas :o)
 

10 kommentarer:

  1. Erlend Loe er den eneste norske kjendisen jeg har slått i petanque, forøvrig den eneste norske kjendisen jeg har spilt petanque mot, og jeg er derfor mer enn villig til å omfavne enhver bok av mannen. Nå syns jeg han er sånn passe genial som forfatter også, altså, selv om jeg er ørlite granne redd for å lese Vareopptelling. Jeg er uansett glad du likte den, sånn litt i alle fall :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Og jeg som aldri har spilt petanque mot noen! :D Jeg digget Doppler, så jeg var nok mer enn klar for å omfavne Loe på ny. Kanskje vel så, for når forventningene er som høyest er nok et fall enklest å få til... Ikke akkurat fall da, for boka var jo god den. Riktig så passabel, faktisk. Men ikke helt i mål - det må jeg innrømme..

      Slett
  2. Jeg har bare lest Naiv.Super av Loe. Men har tenkt at jeg skulle lese mer, og det er vel først og fremst Doppler jeg tenker på da. Denne hadde jeg faktisk ikke hørt om, så jeg tror ikke engang vi har den på jobb :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Vareopptelling ble nettopp gitt ut, så den er nok på vei :o) Naiv.Super er det jeg som ikke har lest. Jeg er liiittegranne mer skeptisk til Loe nå enn etter Doppler. Vi får se - skal aldri si aldri!

      Slett
  3. Hmm, jeg har også bare lest NaivSuper, likte den forøvrig ok, uten og blir overbegeistret, men nok til at jeg umiddelbart skaffet med Doppler, på lydbok, som ble en gedigen nedtur. Jeg har den i papir også, men det må nok gå noen år før jeg prøver meg på nytt. Vareopptelling frister meg ikke, enda mindre nå etter den svært VELBEGRUNNEDE omtalen. Veldig, veldig bra, og jeg tror nok jeg også ville havent i klem mellom absurditenen og virkeligheten.

    SvarSlett
    Svar
    1. Oi.. nedtur med Doppler? Jeg syns imidlertid å huske at jeg har hørt fra en eller annen at Doppler ikke gjør seg som lydbok (Loe selv som leser, tror jeg?...og det var visst ikke det lureste sjakktrekket). Det å lese den etter å ha hørt den vet jeg ikke om jeg heller hadde gjort.
      Kjekt du likte omtalen av Vareopptelling. Den var virkelig vanskelig å skrive, for jeg visste rett og slett ikke helt hvordan jeg skulle angripe boka. Jeg ville så gjerne like den, men det var ikke helt enkelt. Jeg ser litt av Doppler-trassen i den aldrende lyrikeren, men denne gang fungerte det ikke helt for meg. Uten at jeg skal si at boka var dårlig, for det var den absolutt ikke. Men sånn midt på treet.

      Slett
    2. Så bra omtale du har skrevet. Selv om vi ikke er helt enige ;-)
      Jeg lurer også litt på hva Loe vil med boka.
      Men som underholdning funket den veldig fint for meg.

      Loe på lydbok, hvor han leser selv?
      ha-ha-ha det tror jeg ikke jeg hadde orket å høre på.

      Jeg fikk så "voldsom" nedtur med Fvonk, så nå var det liksom bare en vei å gå...
      Håper du ikke gir opp Loe helt.

      Slett
    3. Neida, overhode ikke gitt opp Loe! Til det var Doppler altfor bra :o) Doppler var imidlertid herlig absurd gjennom det hele, med konkrete poeng underveis og spark i flere retninger. Jeg forstod på en måte Doppler, selv om den boka i utgangspunktet var mye særere enn Vareopptelling. Jeg syns Vareopptelling vippet frem og tilbake mellom realiteter og absurditeter, og da ble den ikke så enkel å forstå poenget med. Heller ikke så enkel å flire av. Bøker kan være aldeles fjernt sprø, og jeg kan like dem utrolig godt. Tor Åge Bringsværd er et glimrende eksempel på det. Når jeg sliter med å forstå hvor forfatteren vil så sliter jeg imidlertid mer.

      Slett
  4. ser meg nesten nødt til å lese denne, for både doppler og volvo lastvagner var fornøyelige ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Volvo Lastvagner har jeg faktisk på leselista mi, men jeg valgte Vareopptelling fordi jeg forhåndsbestilte denne i et svakt øyeblikk - og plutselig så lå den der i postkassen :o) Les den! Jeg er spent på hva du synes!

      Slett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)